Det kristne menneskesynet

[Via pastor Oddvar Moi]

Avisa Dagen viser til eit frokostmøte som vart arrangert av Civita, og tidlegare statsråd Kristin Clemet. Her poengterte Janne Haaland Matlary at det kristne mennesketsynet har mista sitt “grep” på det norske samfunnet. Med “det kristne menneskesynet” meiner ho hovudsakleg det syn som tillegg alle menneske — frå zygote til [naturleg ]død — same verdi. Det står:

Professoren viste til at en sykepleierstsudent i en hovedoppgave nylig stilte spørsmålet: Hvorfor vi ikke kan ta livet av multi-handicapede barn? I følge henne er de bare en belasting og har ingen nytte i samfunnet.

– Det er nøyaktig det samme synet man hadde i hendensk tid i Norge. De tusen årene som er gått siden da har preget vårt syn på at menneskeverdet ikke henger sammen med fysisk styrke og funksjonsdyktighet.

– Dette menneskesynet er hele tiden under press for å marginaliseres, både økonomisk og normativt. Jeg tror at når kristendommen fases ut, så vil det store skillet ligger der. Det kommer til å bli det store skillet i det etter-kristne samfunnet, slo Haaland Matlary fast.

Inge Lønning var også der, og påpeika at når kristendommen blir marginalisert, så søkjer fleire annan religiøsitet. “Det typiske i dagens Norge,” sa han, “er at tomrommet fylles med de dårligste restproduktene av amerikansk religiøsitet, som årlig manifisteres i Alternativmessen. Den tiltrekker seg flere og flere moderne nordmenn som er opptatt av det den typen messer tilbyr: nemlig selvdigging på tusen forskjellige måter… Dette tomrommet fylles også med relativt ubestemmelige former for privat religiøsitet som søker sosialiseringsytringer. Fremdeles registreres det nye trossamfunn i Norge og det vil sansynligvis skje i økende tempo i årene som kommer.”

Dette kan bli eit stort problem, og eg trur at vi kristne har litt av skylda. Norge er eit svært anti-intellektuelt samfunn. Når dette blir tatt opp av kristne, så fører det til at vi ikkje klarer å møte utfordringa frå den alternative religiøsiteten. For er det noko den gjer, så er det å møte folk sine emosjonelle problem på svært interessante måtar. Problemet er at det ofte ikkje er plass til det intellektuelle. Men når dette også blir skvisa ut frå kristendommen, så ser vi kva resultatet blir.