Guds lam (1. søndag etter Kristi openberringsdag)

Eg postar denne ein dag for tidleg fordi eg skal i bryllaup,og er usikker på om eg kjm heim att i tide.

Teksten for 1. søndag etter Kristi openberringsdag er Joh 1:29-34:

Dagen etter ser han Jesus koma bort imot seg og seier: «Sjå, der er Guds lam, som ber verdsens synd! Det var om han eg sa: Etter meg kjem ein mann som er komen framom meg, for han var til før meg. Eg visste heller ikkje kven han var, men eg er komen og døyper med vatn så han skal openberrast for Israel.» Og Johannes vitna: «Eg såg Anden dala ned som ei due frå himmelen, og han vart verande over han. Eg visste heller ikkje kven han var, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Den du ser Anden dalar ned imot og vert verande over, han er den som døyper med Den Heilage Ande. Og eg har sett det, og dette er vitnemålet mitt: Han er Guds Son.»

I dag er det 1. søndag etter Kristi openberringsdag, og dagens tekst fortel oss nokre sentrale ting om Kristus; Han er «Guds lam, som ber verdsens synd». Han er «komen framom [døyparen Johannes], for han var til før [døyparen Johannes]…., den som døyper med Den Heilage Ande…., Guds Son». Eg skal her konsentrere meg om det første; Guds lam.

Kva betyr det at Kristus er «Guds lam, som ber verdsens synd»? Vel, det er mange forskjellige tolkingar av dette. Det som dett fyrst inn, er nok koplinga til påskelammet og syndebukken.

Påskelammet hadde ingenting med syndoffer å gjere, det var rett og slett eit paktsteikn mellom Gud og sitt folk, eit teikn som førde dei frå død til liv, frå fangenskap til fridom. Syndebukken hadde med synd å gjere, men det var ikkje eit vanleg syndoffer. Syndebukken (på engelsk scapegoat) vart send ut i øydemarka.

Begge er eit bilete på Kristus. I Kristus får vi del i den nye pakta. Han er også ein syndebukk. Han vart send ut i verda, og «bar verdsens synd». Dette har tre sider; 1) syndofferet, at synda må sonast. 2) At Kristus — får å verkeleggjere forvandlinga, og på grunn av sin nåde — tok del i menneskenaturen, på godt og vondt. Og 3) at Kristus — som tala sanninga — vart eit offer for samfunnets syndebukksmekanisme (scapegoating). Torkel Brekke skriv litt om det i avisa Ny Tid:

Litteratur- og religionsforskeren René Girard er kjent for sin teori om syndebukkmekanismen. Girard vil elske The Passion of the Christ fordi filmen er en studie i syndebukkmekanismen. René Girard ser vold som opphavet ikke bare til religion men til all sivilisasjon. Mennesket har i utgangspunktet få sperrer når det gjelder brutalitet overfor hverandre. Et drap kan kun hevnes ved et nytt drap, og gjensidig hevn skaper en uendelig historie av grusomheter. Bare ved å samles om en syndebukk, et svakt og ensomt medlem av gruppen, og ved å overføre all skyld på dette individet og drepe det, kan voldsspiralen unngås og sosial orden opprettes, ifølge Girard. Offerdrapet, altså kollektivets drap på syndebukken, er utgangspunktet for det ordnede samfunn.Pontius Pilatus har en intuitiv forståelse for dette, han leser hele situasjonen med den rasjonelle politikerens øyne, som oldtidens Henry Kissinger. Han vet at moralske prinsipper kommer til kort overfor de hevngjerrige og blodtørstige folkemengdene som roper at de heller vil ta livet av profeten Jesus enn den gale morderen Barrabass. Den romerske guvernør vet at mennesker trenger brød og sirkus — og sirkus i virkelig forstand betyr blod og innvoller, ikke hester med rosa fjær på hodet.

Jesu venner forsto at Jesus ble anklaget på falskt grunnlag, og Jesus forsto det selvsagt selv. René Girard mener at evangeliene er historien om syndebukkmekanismen som fører til at menneskene korsfester Jesus.

Det kristne budskap om drapet på den uskyldige Jesus løfter dermed sløret fra øynene våre, det får oss til å oppdage de voldelige impulsene som styrer oss. Samtidig får vi makten til å forandre disse impulsene, til å forandre oss selv, vende oss fra kollektiv vold til nestekjærlighet.

— Kjetil Kringlebotten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s