Er vi lettlurt?

Morten Magelssen på Morbus Norvegicus har no i desse dagar ute ein lang post om abort og etikk (svar på vanlege spørsmål). Dette synst eg er ein interessant artikkel, men det betyr ikkje at alle gjer det.

No har Varog Kervarec på bloggen Røntgenpåstander skrive sitt svar, med utgangspunkt i klassisk retorikk og såkalla tankefeil. Dette er unekteleg interessant, retorikk altså, men artikkelen er så som så.

Den klassiske retorikken (som er 2000-2500 år gammel) tar utgangspunkt i to ting: Talesituasjonen og selve talen. Si meg hvor du vil med talen din, og jeg skal fortelle deg hvordan den skal fremføres. Situasjonen vil med andre ord være avgjørende for hvilke teknikker du bør benytte deg av, skal tilhørerne dine sympatisere med deg og ditt syn.

Og nettopp dette er den moderne retorikkens mål: Å påvirke, overbevise og overtale. (…)

Fordi den klassiske retorikken skjematiserte talekunsten så treffsikkert at nesten intet har blitt strøket, endret eller tilføyd siden antikkens dager, er det hensiktsmessig å punktvis kikke på noen begreper som dukket opp rundt år 100 før Kristus.

Det defineres tre talesituasjoner:

  • Genus iudiciale (“den juridiske tale”) handler om hva som har skjedd i fortiden.
  • Genus demonstrativum (“den påvisende tale”) handler om hva som skjer i nåtiden.
  • Genus deliberativum (“den rådgivende tale”) handler om fremtiden.

Med utganspunkt i dette skal Varog «plukke i får kvarandre» påstandane til Magelssen, men klarar hen det? Eg tviler.

Når foreldre står oppe i et valg om å skulle avslutte svangerskapet eller la det gå sin naturlige gang, har de utvilsomt havnet i et av moderne menneskers aller største dilemmaer. På den ene siden ser de hensynet til fosteret, det lille mennesket, på den andre siden hensynet til sin egen fortsatte frihet. Hva bør de velge?Disse linjene ser kanskje uskyldige ut? Vel, de er ikke ment å skade deg. Men de søker definitivt å lade deg, å hensette deg i riktig stemningsmodus.

Allerede det andre ordet i setningen, “foreldre”, setter føringer på leseren. Den underliggende forutsetningen er jo at alle gravide er å anse som foreldre, dermed kan vi argumentere for at konklusjonen gis alt her. For avsluttes svangerskapet før barnet fødes, vil de færreste anse seg selv som foreldre. Eller?

Første brist. Det er lenge — lenge — sidan legevitskapen gjekk inn for at livet startar ved unnfanginga, og ikkje ved fødselen. Dersom det mora ber på er eit liv, så er dei om har skapt dette livet foreldre. Verken meir eller mindre.

Utvilsomt vil mange ufrivillig gravide havne i vanskelige situasjoner ved å gjennomføre svangerskapet. Men hensynet til foreldres frihet må være underordnet hensynet til fosterets liv. I Norge er livet det høyeste rettsgode, og en slik ærefrykt for livet er et gjennomgående prinsipp i de siste par tusen år av den vestlige moralfilosofis historie.Du skal ha ganske svære baller, skal du sette deg opp mot det høyeste rettsgodet i det norske samfunnet, for ikke å si “de siste par tusen år av den vestlige moralfilosofis historie”! Dette omtales som argumentum ad antiquitam, og er en tankefeil som skal ha deg med på at noe er riktig bare fordi det er gammelt. Det implisitte resonnementet er at dersom det har motstått tidens tann, så er det fordi det er riktig.

Denne sammenhengen er selvsagt ikke så uomtvistelig reell som vi intuitivt tror, men vi forføres til — kanskje i ærefrykt over de voldsomme dimensjonene på motstanden det motsatte synspunktet ville møtt — å tro at det stiller seg slik. Men når vi får igjen pusten, husker vi forhåpentlig at selve den menneskelige utvikling alltid har basert seg på at noe gammelt har blitt erstattet med noe nytt.

Varog har rett i at påstanden «det er gammalt, ergo er det rett» ikkje er ein god (eller rett) påstand. Men er det, det Magelssen seier? Nei, han berre konstanterer at vesten — rettsmessig (altså innan jussen) — har ein etisk kontiunitet, der livet er det høgaste rettsgode. Og dersom Magelssen tar feil, kunne Varog då vere så sill å vise kvifor hans påstand om at «noe gammelt har blitt erstattet med noe nytt» er ein sanning som alltid skal gjelde i etikken?

Språket i dette avsnittet gir meg dessuten fornemmelsen av argumentum ad baculum, eller det vi forenklet kan kalle maktspråk. Argumentum ad baculum handler om å bruke makt som overtalelsesmiddel. Når det attpåtil skjer dulgt, er ubehaget der som en vemmelig følelse av ukjent opprinnelse – her er det nok best å være enig, sånn for sikkerhets skyld.For hva skjer med den som bryter med “det høyeste rettsgode”? Den skal selvsagt straffes. Og gjennomgående moralprinsipper er heller ikke noe man upåaktet tuller med.

Hjelpemeg! Det hadde vore greit viss Varog kunne forklart kva det er som skiljer hans syn frå anarkisme (dersom det ikkje er det) — og kvifor dette er eit gode. Vel, det var vel nok for denne gong.

— Kjetil Kringlebotten

3 comments on “Er vi lettlurt?

  1. En bra kommentar som du får tipse Varog om, så diskusjonen kan fortsette.

    “…kunne Varog då vere så snill å vise kvifor hans påstand om at «noe gammelt har blitt erstattet med noe nytt» er ein sanning som alltid skal gjelde i etikken?”

    Dette er et nøkkelpoeng – det skal bli spennende å se hva vi får til svar.

  2. VK says:

    Her må det ryddes vekk noen misforståelser.

    Du skriver:

    Med utganspunkt i dette skal Varog «plukke i får kvarandre» påstandane til Magelssen, men klarar hen det? Eg tviler.

    For å si det humoristisk: Du gjør rett i å tvile. Men vær da oppmerksom på at du har konstruert en problemstilling, og at det er denne problemstillingen du stiller deg tvilende til. Følgelig tviler du på deg selv.

    På dette viset blir mødre til sten, men for å være mer alvorlig: Jeg ønsker slett ikke å plukke fra hverandre Magelssens påstander. Slett ikke. Derimot er tekstens hans full av retoriske virkemidler, og den er i kraft av dette velegnet når jeg på dilettantisk vis ønsker å si noen generelle ord om retorikk. Dette trodde jeg jeg var ganske tydelig på da jeg skrev:

    “Poenget mitt er […] ikke å diskutere innholdet i abortteksten, men snarere å bruke den for å løfte frem noen sentrale og noen mindre sentrale begreper fra retorikkens verden”.

    Du skriver videre:

    Første brist. Det er lenge — lenge — sidan legevitskapen gjekk inn for at livet startar ved unnfanginga, og ikkje ved fødselen. Dersom det mora ber på er eit liv, så er dei om har skapt dette livet foreldre. Verken meir eller mindre.

    Og nettopp fordi temaet mitt er retorikk og ikke etikk, språklige virkemidler og ikke medisin, har jeg mine ord i behold når jeg belyser hvilke tankemessige føringer Magelssens ord (ubevisst) legger på leseren når han velger dette begrepet fremfor alternative sådanne.

    Fra et språkperspektiv er både etikken og medisinen saken uvedkommende; det er uansett åpenbare semantiske og konnotative forskjeller mellom ord som “foreldre”, “pappa”, “svanger”, “mor” og “gravide”. Eksempelvis kan man hevde at foreldrebegrepet i dagligtalen rommer en fullbyrdelse av graviditeten, mens svangerskapet anses som innledningen til foreldrerollen. En annen innvending mot å benytte ordet “foreldre” kan være forholdet mellom den vordende mor og far. En voldtatt kvinne vil kvie seg for å benytte et begrep som impliserer enhetstankegang, all den tid hun distanserer seg fullstendig fra barnets kjødelige far. En må gjerne poengtere at dette er etisk irrelevant, men retorisk sett er det det motsatte – altså svært relevant.

    Avslutningsvis vil jeg gjenta det jeg i ettertid har poengtert på min egen blogg: Jeg tenkte ikke spesifikt på etikken da jeg skrev om menneskehetens evolusjon. Poenget var å finne et lett tilgjengelig, selvforklarende eksempel som kunne fungere som motvekt til vår internaliserte respekt for historien – kun i den hensikt å detronisere det Magelssen selv kaller “antikvitetsargumentet”.

    Jeg håper dette var oppklarende. Og takk skal du ha for at du ga meg denne anledningen til å presisere tankene mine.

  3. Ja, greit å kunne få litt oppklaringar. Eg er nok ueinig med deg i nokre av dine konklusjonar, men det får berre vere.

    mvh

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s