Judas-evangeliet

Dette måtte vel skje at eg også skreiv litt om dette Judas-evangeliet. Men kva skal eg eigentleg skrive? Det har jo ikkje blitt så enormt mykje oppstyr rundt dette. Ein del diskusjonar på nettethar det nok blitt, men det er jo ikkje noko nytt.

Eg kan jo byrje ned å fortelje at dette skriftet ikkje fortel oss noko spesielt om Judas («den historiske Judas»). Til det er det for ungt. Men det er jo interessant som kjelde til kva gnostikarane trudde på. Vårt Land melder at Oskar Skrasaune, professor i kirkehistorie ved MF, ser mange gnostiske trekk ved denne teksten. Til forskjell frå mange andre er dette ikkje sentrert rundt tida etter oppstoda, men rundet det siste måltidet. Det står i artikkelen (VL) at,

De andre disiplene ber en jødisk bordbønn som annerkjenner Gud som skaperen og giveren av maten. I følge Judas-evangeliet ler da Jesus for at de annerkjenner Det gamle testamentes Gud. Skarsaune sier at gnostikerne ser på GTs Gud som en lavere guddom. (…)Skarsaune tror forfatteren bak Judas-evangeliet har bitt seg merke i Johannes evangelium kapittel 13, vers 27 og 28. Der står det: «Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du skal gjøre.» Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.»

– Forfatteren har nok spunnet ut en hemmelig avtale mellom Jesus og Judas ut i fra disse versene. For en gnostiker kan det se ut som om Judas var den eneste som virkelig forsto, mens de andre disiplene var fanget i en jødisk virkelighetsforståelse, sier Skarsaune. (…)

MF-professoren sier at gnostikernes holdning til at ånden skal frigjøres fra legemet, gjør at det ses på som positivt at Judas «hjalp» Jesus å bli korsfestet slik at ånden kunne bli frigjort.

Dette er ikkje revolusjonerande. Det finst 40 gnostiske evangelium frå Nag Hammadi-samlinga, og dette blir berre eit ekstra, basert rundt same lesten: ta ein person som ikkje er likt, og gje han ei «helterolle». Det same har dei jo gjort med slangen frå 1Mos 3 og Kain som drap Abel. Då avsluttar eg her med å sitere Bjørn Are Davidsen:

Viktigere enn dette er spørsmålet om et skrift som Judas-evangeliet faktisk kan bidra med ny kunnskap om den historiske Jesus og Judas. Og der er svaret enkelt og greit “nei”. Historikere kan ikke bruke skriftet til noe annet enn som et eksempel på hva en bestemt gnostisk gruppe mente på 200-tallet. (Skriftet er datert til ca. 280 e.Kr., men en tidlig versjon kan ha eksistert sent på 100-tallet). Det blir som om noen i dag skrev en dialog med Wergeland og sin søster Camilla Collet og utga det som en autentisk tekst hvor det avsløres at Wergeland egentlig mente at feiring av 17. mai var latterlig og at han i virkeligheten støttet svenskene.

Les meir her

— Kjetil Kringlebotten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s