Autoritet i Kyrkja

Noko av det som protestantar kritiserer mest ved Den katolske kyrkja er autoriteten. «Kristus er mellommann, ikkje prestar, biskopar og pavar!» er noko eg ofte høyrer dersom eg forsvarar katolsk lære på dette punktet. Men det rare er jo at dette har eit solid fundament i Bibelen — både i GT og NT. No skal eg prøve å dra fram litt av det.

For å få ein bakgrunn, så kan eg anbefale at de les «Presteskap?» (del av min serie om vanskelege spørsmål), «Biskopar og «prestar» — finn vi dette i Bibelen?,» og «Pavedømet — og kyrkjeleg eining.»

Før eg går inn på autoritetsspørsmålet slik det blir framstilla i Bibelen, så kan vi jo sjå litt på dette i ein kyrkjehistorisk kontekst. I denne litt polemiske kritikken av protestantismen, som eg skal ta for meg seinare, blir det poengtert at protestantar er «altfor eklektiske når det kommer til utvelgelse av hvilke tradisjoner i kirken som de støtter. De fleste støtter den bibelske kanon (hvilke bøker som bibelen skal inneholde), treeninghetsdogmet og den nikenske trosbekjennelse, men ikke episkopatet, kristi realpresens i nattverden og pavens petrinske primatur.»

Dersom Gud hindra Kyrkja i å ta feil når dei sette saman kanon, utforma dogmet om treeininga og den nikenske truvedkjenninga, kvifor skulle han brått fjerne dette i nærast alle andre tilfelle? Så, over til Bibelen.

Binde og løyse

Matt 16:18f er ein svært omstridd tekst. Kva den betyr er ikkje så vanskeleg å skjønne dersom ein har lest litt i GT, og lest litt om jødisk historie. Det står: «Og det seier eg deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikeportane skal ikkje få makt over henne. Eg vil gje deg nøklane til himmelriket; det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.» Dette blir seinare også sagt til læresveinane som ei gruppe, Matt 18:18: «Sanneleg, eg seier dykk: Alt det de bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»

Ut frå at dette vart fyrst sagt til Peter, deretter til alle læresveinane kan tyde på at han fekk ein framskutt posisjon, ein posisjon som den katolske kyrkja har valt å kalle primo inter pares, «den fremste blant likemenn.» Det er altså snakk om ein person som er valt ut til å ha ein leiande posisjon, og at den personen er valt ut av likestilla personar.

Paven er sagt å vere «Kristi vikar.» Dette er ein av pavens mange titlar, men den er eigentleg litt dårleg. Det originale uttrykket er Vicarius Christi, og eg skreiv litt om dette i teksten om pavedømet og kyrkjeleg eining:

Paven er også «Vicarius Christi», og det betyr ikkje Jesu Kristi Vikar (etter vår moderne bruk av ordet). Ordet Vicarius kan omsetjast på to måtar, 1; «den som kjem i staden for» og 2; «slaven åt slaven», evt. «tenaren åt tenaren». Den første måten har eg ingen problem med. Seier ikkje Paulus at vi skal be «i staden for Kristus, lat dykk forsona med Gud!» (2Kor 5:21). Den andre omsetjinga har eg heller ingen problem med. Då blir Vicarius Christi altså «tenaren åt Kristi tenarar». Eller som ein av pavens titlar er: «Tenaren åt Guds tenarar».

Problemet er at mange protestantar trur at «leiar» eller «sjef» er synonymt med «ugudeleg. Men Kristus anerkjenner at folk skal vere leiarar, Peter skulle jo «fø lamma» og «gjæta sauane». Det Kristus gjorde — og som paven utfører — er at Han avgrensa leiarskapet til å omhandle kjærleik og omsorg. Jesus sa: «De veit at dei som gjeld for fyrstar over folka, er herrar over dei, og stormennene styrer med hard hand. Men såleis er det ikkje hjå dykk. Den som vil vera stor mellom dykk, skal tena dei andre. Og den som vil vera den fyrste av dykk, skal vera træl for alle.» (Mark 10:42-44)

Med dette i bakhovudet, la oss sjå på det aktuelle bibelverset. Kva vil det seie at Peter og resten av læresveinane (eller apostlane) har retten til å binde og løyse? I Jewish Encyclopedia, som vart publisert på byrjinga av 1900-talet, og som er tilgjengeleg på nettet, er det ein artikkel om binding og løysing. Her er eit utdrag (les gjerne heile artikkelen):

The power of binding and loosing was always claimed by the Pharisees. Under Queen Alexandra, the Pharisees, says Josephus (“B J.” i, 5, § 2), “became the administrators of all public affairs so as to be empowered to banish and readmit whom they pleased, as well as to loose and to bind.” This does not mean that, as the learned men, they merely decided what, according to the Law, was forbidden or allowed, but that they possessed and exercised the power of tying or untying a thing by the spell of their divine authority, just as they could, by the power vested in them, pronounce and revoke an anathema upon a person. The various schools had the power “to bind and to loose”; that is, to forbid and to permit (Hag. 3b); and they could bind any day by declaring it a fast-day (Meg. Ta’an. xxii.; Ta’an. 12a; Yer. Ned. i. 36c, d). This power and authority, vested in the rabbinical body of each age or in the Sanhedrin (see Authority), received its ratification and final sanction from the celestial court of justice (Sifra, Emor, ix.; Mak. 23b). (…)

In this sense Jesus, when appointing his disciples to be his successors, used the familiar formula (Matt. xvi. 19, xviii. 18). By these words he virtually invested them with the same authority as that which he found belonging to the scribes and Pharisees who “bind heavy burdens and lay them on men’s shoulders, but will not move them with one of their fingers”; that is, “loose them,” as they have the power to do (Matt. xxiii. 2-4). In the same sense, in the second epistle of Clement to James II. (“Clementine Homilies,” Introduction), Peter is represented as having appointed Clement as his successor, saying: “I communicate to him the power of binding and loosing so that, with respect to everything which he shall ordain in the earth, it shall be decreed in the heavens; for he shall bind what ought to be bound and loose what ought to be loosed as knowing the rule of the church.” Quite different from this Judaic and ancient view of the apostolic power of binding and loosing is the one expressed in John xx. 23, where Jesus is represented as having said to his disciples after they had received the Holy Spirit: “Whosesoever sins ye remit, they are remitted unto them; and whosesoever sins ye retain, they are retained.” It is this view which, adopted by Tertullian and all the church fathers, invested the head of the Christian Church with the power to forgive sins, the “clavis ordinis,” “the key-power of the Church.”

Dette kan vi lese om i Jes 22:19-22. Konteksten er dom over Jerusalem, og den jordlege kongen der. I vers 19 står det at Gud skal «støyta [han] bort frå [si] stilling og riva [han] ned frå [sin] plass.» Så, står det, v. 20-22:

Den dagen vil eg kalla på Eljakim Hilkiason, tenaren min. Eg vil kle han i din bunad, spenna beltet ditt om han og la han få den makt og mynd som du hadde. Han skal vera ein far for Jerusalems-buane og Juda-folket. Eg legg nykelen til Davids hus på aksla hans. Når han lèt opp, skal ingen lata att, og når han lèt att, skal ingen lata opp.

Enkelte profetiar hadde ei «dobbel adresse,» ei til samtida, ei til framtida. Eg trur at den samtidige no er borte, og at den framtidige er komme i pavedømet. Eljakim Hilkiason ser eg på som eit bilete på paven, på Peter, og slik Eljakim er «i staden for David,» er paven, «i staden for Kristus.» Og kva var hovudoppgåva til Eljakim? Jo, opning og lukking (eller binding og løysing). David var konge her på jorda, i Jerusalem, og Eljakim si oppgåve var å stå for opning og lukking av kongen sitt palass. Kristus er konge i himmelen (Joh 18:36), i det nye Jerusalem, og Peter (og pavane) si oppgåve er å stå for opning og lukking av Kristi palass.

7 comments on “Autoritet i Kyrkja

  1. Andreas says:

    Hei,

    Interessant artikkel! (som vanlig)

    Gratulerer med “oppussingen” – maa si at bloggen ser mye freshere ut naa! Dog med ett unntak: sidespalten dukker först opp naar jeg scroller helt ned (altsaa under postingene).

  2. Takk for det.

    Eg har ikkje noko problem med sidespalta. Kva nettlesar bruker du? Sjølv bruker eg Firefox 1.5

  3. Andreas says:

    Hmm… sikkert fordi jeg bruker IE. Men det pleier aa fungere bra med andre blogger i samme format.

  4. Ja, eg ser problemet i IE, det same skjer med meg. Men det er ikkje så mykje eg kan gjere med det, dessverre.

    mvh

  5. Andreas says:

    Pussig nok fungerer alt fint naa, uten at jeg har gjort noen endringer.

  6. […] Dette svara eg sjølv på, og denne bloggposten, som eigentleg er ein kortform av denne, vil eg poste her, omsett til norsk: […]

  7. Telle says:

    Kva er det store problemet her?
    jeg er ikkje —

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s