Benedict XVI og Islam

Edit: Har etter oppfordring no endra til den norske omsetjinga av foredraget. Den engelske finn ein her.

Edit 2: Her er nokre morosamme karikaturar med utgangspunkt i denne saka. Eg poster ein av dei i slutten av denne posten.

Eg har no bestemt meg for å skrive ein tekst om pave Benedict XVI sin tale, Torsdag 12. September 2006. Ein kan kan kanskje lure på kvifor han sa akkurat det han sa, og kvifor han siterte akkurat det han gjorde, og det skal eg prøve å finne litt ut av her.

Førre veke viste eg til Morten Magelssen sin tekst om dette, og mi tilnærming vil vere noko av det same. Kva står det i talen? Og kva er kjerna i talen?

I den syvende samtalen (gr.: dialexis = kontrovers) redigert av professor Khoury, rører keiseren temaet hellig krig. Keiseren må ha visst at sura 2,256 lyder: “Det er ingen tvang i religion”. Ifølge spesialistene er dette en av de tidlige suraene, da Mohammed enda var maktesløs og truet. Men keiseren kjente naturligvis også instruksjonene om hellig krig, de som hadde blitt utviklet og nedskrevet i Koranen senere. Uten å gå ned i detalj, slik som hvordan “Bokens folk” og de “vantro” skal behandles på ulikt vis, henvender han seg til sin samtalepartner med overraskende bryskhet og taler til ham om det sentrale spørsmålet om forholdet mellom religion og vold i alminnelighet, og sier: “Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte”. Etter å ha uttrykt seg med så sterke ord, fortsetter keiseren med å forklare i detalj hvorfor det å spre troen med sverd er noe ufornuftig. Vold er uforenlig med Guds natur og med menneskesjelens natur. “Gud”, sier han, “behages ikke av blod, og det å ikke handle fornuftig (gr.: syn logô) er imot Guds natur. Tro fødes av sjelen, ikke av kroppen. Den som vil lede noen til tro trenger evnen til å tale vel og til å resonnere godt, uten vold og trusler… For å overbevise en fornuftig sjel trenger man ikke en sterk arm eller våpen av noe slag, ei heller andre måter til å true et menneske med døden…”.

Var det paven sitt poeng at Islam nødvendigvis vere valdeleg? Nei, det trur eg ikkje. Poenget var forholdet mellom tru og fornuft/logikk i kristen tru. Det er så integrert i kristen tru, som vi ser at overskrifta på talen, at Johannes byrja sitt evangelium med dette: “I opphavet var Ordet (Logos).” (Joh 1:1) Dette har ein klar bakgrunn i GT, og i hebraiske visdomsskrifter, men eg trur ikkje Johannes valte dette på måfå. Han valte dette vel vitande om kva dette betydde i gresk filosofi.

Paven snakka vidare,

Det avgjørende utsagnet i dette argumentet mot voldelig misjon er dette: det å ikke handle i tråd med fornuften er i motsetning til Guds natur. Redaktøren, Theodore Khoury, observerer: For keiseren, som er bysantiner formet av den greske filosofi, er dette utsagnet åpenbart. Men ifølge muslimsk lære er Gud absolutt transcendent. Hans vilje er ikke bundet av noen av våre kategorier, selv ikke av fornuftskategorien. (…)
Ikke å handle i henhold til fornuften, ikke å handle etter logos, er i motsetning til Guds natur”, sa Manuel II i tråd med sin kristne guds-forståelse til sin persiske samtalepartner. Det er til dette store logos, til denne fornuftens vidde og bredde, at vi inviterer våre samtalepartnere i kulturdialogen. Å gjenoppdage den stadig på nytt er universitetets store oppgave.

Altså, så sa ikkje paven at “muslimar er valdelege,” men at tru og fornuft ikkje er motsetnader, og at ein aldri må ty til vald for å “vise at ein har rett.” Vidare påpeika paven at Islam kjem til kort når det er snakk om logikk og fornuft i møte med Gud, fordi Allah “står over fornufta.” Akkurat dette er det faktisk enkelte som meiner at paven burde beklage. Men tilbake til saka.

Som Morten Magelssen påpeiker, så er rasjonaliteten — logikken — ein integrert “del” av Guds vesen. Vi er altså ikkje rasjonelle fordi vi prøver å fjerne oss frå Gud, fordi vi prøver å “heve oss over Gud,” slik enkelte “fundamentalistar” påstår, men fordi vi er skapt i Guds bilete. Eller som Børn Are Davidsen seier det:

Vi er gitt hodet også for å bruke det i møte med ulike typer påstander, enten de er positive eller negative til kristendom. Følelser og åndelige opplvelser er viktige i et helhetlig kristenliv — sammen med å hjelpe hverandre til bevisst «voksentro».

Da kvinnen fikk sjel — og andre historier, s. 21

 

3 comments on “Benedict XVI og Islam

  1. Abelard says:

    Foreslår at du benytter den norske oversettelsen for sitat:
    http://www.katolsk.no/nyheter/2006/09/17-0003.htm

    Mvh

  2. Abelard says:

    Flott at du skiftet til norsk språkdrakt!

    De som kjenner til Ratzingers tenkning vet at dette med fornuft og logos er noe han har vært inne på flere ganger;

    Ratzinger har skrevet om hvorvidt det er det en motsetning mellom tro og tanke. Utgangspunktet for hans diskusjon var den greske oversettelsen (septuaginta) av Jesaja 7 ”hvis dere ikke tror, forstår dere heller ikke.” (den hebraiske lyder litt annerledes ”hvis dere ikke tror, vil dere ikke ha noe ståsted.”) Det er en sammenheng mellom tro og fornuft. Tro er i likhet med filosofi også sannhetssøken.

    Å tro er ikke, ifølge Jospeh Ratzinger: ”å utlevere seg blindt til det irrasjonelle. Tvert imot –det er å vende seg mot ”logos” mot ”ratio”, mot meningen og dermed mot sannheten selv. For til slutt kan og må det grunnlag mennesket stiller seg på, ikke være annet enn selve den sannhet som åpner seg.” Fra Innføring i Kristendommen.

    Her er det en dyp kløft mellom sekulære oppfatninger (hvor tro nesten per def. må være blind) og Ratzingers tankegang.

    Mvh

  3. Interessant. Eg har tenkt å ta ein oppfylgjarpost om dette, så kanskje eg skulle lånt den boka i mellomtida. Stod på biblioteket og såg på den i går.

    Benny 16 viser til Rom 12:1 der det står; “Difor legg eg dykk på hjartet, sysken, ved Guds miskunn, at de må bera fram kroppen dykkar som eit levande og heilagt offer, til glede for Gud. Det skal vera dykkar åndelege gudsteneste.” (NT05)

    På gresk står det altså logikê latreia, og KJV og Douay-Rheims omset det med “reasonable service” (“fornuftig/rasjonell gudsteneste”). Dette er i seg sjølv svært interessant, fordi i våre dagar er det åndelege blitt noko flyktig og “svulstig.”

    mvh

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s