Staten og Den norske kyrkja

No bør vel eg — som for tida er medlem i Den norske kyrkja (DNK) — uttale meg om denne saka eg også. For å få legge korta på bordet: eg er imot den form som DNK har no, og eg meiner at vi bør avvikle den. Det finst sikkert gode (les: praktiske) grunnar for å ikkje skilje desse to, men eg meiner at vi prinsipielt ikkje bør halde på dette. Hovudgrunnen ligg i FN sine menneskerettar:

18. Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

19. Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Reint juridisk er statskyrkjeordninga uheldig. Har DNK “tanke-, samvits- og religionsfridom”? Er DNK fri til å “gje uttrykk for sin religion eller tru gjennom undervisning, utøving, tilbeding og ritual”? Kan DNK “hevde (sine) meiningar utan innblanding”? Vel no som det er staten som står for valet av biskopane klarar eg ikkje å sjå det. Ein russar bemerka ein gong at det var skremmande kor likt Noreg var til det gamle Sovjet på dette punktet. Dette kan sikkert verke overdrive, men er det verkeleg spesielt stor prinsipiell forskjell?

Arne Berge, som er prest i DNK, har blogga litt om dette. Eit utdrag:

Eg har i mange år meint at statskyrkje-ordninga bør avviklast. Nå har eg også, gjennom Bryne sokneråd sitt arbeid med ein høyringsuttale, hatt høve til å vera med og uttala meg om saka. Bakgrunnen er at eit offentleg utval (Gjønnesutvalet) har lagt fram NOU-en Staten og Den norske kirke, og departementet har sendt ut ei brei høyring der blant anna alle kommunar og sokneråd er bedne om å uttala seg. Du finn mykje stoff om denne saka her.

La det vera sagt med ein gong: eg ønskjer at me skal ha ei folkekyrkje også i framtida. Men for meg er det bindinga mellom kyrkja og folket som er viktig, ikkje mellom kyrkja og staten. Og eg syns det er prinisippielt uheldig at Stortinget, regjeringa og departementet har viktig innflyting på kyrkjeordninga og ved tilsetting av leiarar i eit kristent kyrkjesamfunn.

PS! No har også Den katolske kyrkja, ved biskop Bernt Eidsvig uttala seg om saka (via Oddvar Moi).

5 comments on “Staten og Den norske kyrkja

  1. Ivar says:

    hmm…. Skulle trodd du var katolikk, men jeg antar du skal konvertere? Du har iallefall kunnskap om den katolske tro til det.

  2. Thomas says:

    Jeg tror en viktig forskjell på den kirkens stilling i sovjettiden og tendensen i dagens statskirkeordning er at kommunistene ikke ønsket å forme den ortodokse kirken i noen bestemt retning, men lot den i så henseende være i fred så lenge den ikke truet statens interesser. Man ønsket ikke å forandre kirken, men at den skulle forsvinne helt.

    Motsatt ønsker enkelte politikere å bruke statskirkeordningen til å gjøre DNK “liberal” dvs erstatte den tradisjonelle læren med moderne (sekulært?) tankegods.

  3. Og det er vel strengt tatt verre….

  4. Pål Bryn says:

    Hei Kjetil !

    Det er en meget omfattende side du har laget.
    Jeg arbeider selv som evangelist og håper du tar deg tid til
    å besøke min side, legg gjerne en link til den. Den er enkel,
    men virkningsfull ( tror jeg ).
    Jeg har et spørsmål jeg håper du kan svare kortfattet på !
    Er det virkelig tvil blandt katolikker om at de fleste mennesker går fortapt ? Jeg leste på den katolske nettsiden og ble rystet over artikkelen om purgatoriet !
    Håper du tar deg tid til å svare ( Jeg besøker ofte katolsk kirke ).
    Til slutt to velmenende råd: Bytt ut bildene av deg selv med
    noen skarpere og bedre. Skriv på bokmål.

    Vennlig hilsen

    Pål Bryn
    http://www.ta-tilflukt.info

    bare er en teoretisk mulighet, men den

  5. Den katolske kyrkja meiner vel strengt tatt ingenting om kven — eller kor mange — som blir frelst eller fortapt. Eg veit ikkje kva artikkel du viser til, men purgatoriet er ikkje noko “second change.”

    Når det gjeld nynorsk eller bokmål, så fortset eg med nynorsk.

    mvh

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s