Kontroll over sinnet

(Via alastair.adversaria)

Eg vil anbefale å sjå den filmen som eg legg ved nedanfor. Den handlar om korleis ein kan kontrollere andre folk, og burde vore ei åtvaring for mange. Ein ting som blir tatt opp der, er kor farleg det kan vere med repeterande song. Mange eg har snakka med seier at dei ikkje liker å syngje songar med mange vers, men har ikkje problem med å syngje same verset like mange gonger.

Dette er noko eg ikkje liker. Det kan ikkje vere sunt å syngje “I can sing of your love forever” femten gonger etter kvarandre. Så eg har ei oppfordring til folk som skriv lovsongar: ta lærdom av den gamle salmeskatten, og lag meir enn eit eller to vers. Og så vil eg anbefale alle nye kristne til å utvikle sin kritiske sans gjennom læring, for det er ein vesentleg forskjell mellom læring (utvikle kritisk sans) og indoktrinering (fjerne kritisk sans).

3 comments on “Kontroll over sinnet

  1. Bjarte says:

    Hei
    Fiffig video. Likte musikken:) Og dette er er et spennende tema.

    Er det ikkje en viss forskjell på meditasjon og salmeskatt? Har ikke begge deler sin funksjon? Er ikke Landstads salmer med den samme melodi til 31 (!) vers på lignende måte suggerende og repetitativ som jentepop-lovsang?

    Argumentene for å innføre mer meditative sanger i kulten er etter min mening gode. Informasjonsmengden i dagens samfunn er nemlig mye mye større enn på Landstads tid. Alle vil påvirke. Ingen har nok med seg selv. Meditative sanger med et to-the-point budskap kan gjøre kristen tilbedelse til mer enn en stasjon på livets landevei. (men også motsatt: simple tekster og jentepopmusikk kan nettopp blande seg i mengden av to-the-point-budskap som det jo florerer av). Og samtidig: Ånden blåser dit den vil.

    Hvordan kan du så fastslå at det er usundt å synge “I can sing of your Love forever” 15 ganger på rad? Fordi you-tube sier at denslags meditasjon b a r e kan være løgn? Hvilken forankring har dette utsagnet?

    Salmisten forteller oss at han “grunner” på Herrens lov dag og natt. Salmene har i århundrer vært gjenstand for “chants” (messing) i tidebønnene. En gammel maksime sier: “Bønnens lov er troens lov”. Viss man angriper bønnen, angriper man lett troen. Det ville være ryddigere å stille spørsmål ved premissene for troen (det som troen objektivt refererer til – uavhengig av vår bønn) viss man vil nå sannhet, enn å angripe bønnemetoden.. La det være sagt at jeg ikke mistenker deg for å være enig med alt som ble sagt i den filmen.

    Sanger av meditativ karakter bør kanskje sentrere rundt mysteriene? Guds kjærlighet er det største blant disse mysterier (og mye større enn hva fremgår av selvdiggingssangen “I could sing … forever”). Å meditere over avstanden mellom barken og veden er også spennende, men det passer ikke i gudstjenesten. Eller?

    Så er vi enige i det følgende, skulle jeg tro: Vi håper at premissene for kristnes tro har et mer stødig fundament enn bønnemetoden, et fundament i tid og rom – i historien – der Gud lot seg inkarnere i menneskets skikkelse. Men kan man vente at alle skal ha en intellektuell forankring for troen?

  2. Eg er ikkje imot meditativ musikk, men den lovsongen som (sikkert mot sin hensikt) blir til massesuggesjon. Eg har opplevd massesuggesjon sjølv — i ein lovsongkontekst. Problemet er at det ikkje alltid er lett å skilje mellom åndelege opplevingar og kjensler som vi sjølv har produsert.

    Songen vi sang var (suprise, suprise!) “I could sing of your love forever.” Problemet var at dette vart suggerande, og eg merka at “den åndelege opplevinga” forsvann med ein gong songen var ferdig. Men eg vil ikkje kalle den songen for meditativ, den er i “klassisk” kristenrockstil. Songen i seg sjølv er fin den, men den kan bli misbrukt.

    Men vi er sikkert stort sett einige.

  3. Hei! Dette har ikke med posten din å gjøre, men likevel…

    Siden du sikkert har satt deg en del inn i katolisismen de siste årene, lurer jeg på om du vet noe særlig om grunnlaget til en del såkalte “tradisjoner”, som feks at Peter skulle ha møtt Jesus i et syn rett før sin martyrdød. Hvor kommer de tidligste versjonene av disse historiene fra? Om du vet det, er jeg veldig takknemlig for et svar under posten “Hvem døde først?” på min blogg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s