Johannes av Krossen om foreininga med Gud

Dersom sjela no foretar seg det den bør gjere, nemleg å reinse seg for alt av flekkar og ureinskapar som tilhøyrer det skapte si verd, noko som igjen betyr å foreine sin vilje fullstendig og på fullkomment vist med Guds vilje — for å elske Gud er å strebe etter å frigjere seg frå og avkle seg alt som ikkje er Gud — då vil sjela bli opplyst og omskapt til Gud, og Gud gjev sjela sitt overnaturlege vesen på ein slik måte at den synst å vera Gud sjølv og eige det same som Gud sjølv eig.

Ei slik foreining blir verkeleggjort når Gud innrømmer den overordentlege nåde som lar Gud og alt hans vesen og sjela bli eitt i ei forvandling som begge er delaktige i. Og sjela synst å vere meir Gud enn sjel, ja den blir Gud gjennom sin delaktigleik, skjønt det må slåast fast at den naturlige eigenarta er like forskjellige frå Guds som den tidlegare var, til trass for at den er omskapt, slik også vindaugeruta er forskjellig frå sollyset, som den blir belyst og opplyst av.

Kjelde:
“Oppstiginga til Karmel” kap. 5:7.Henta frå Vestens mystikk, s. 248, omsett til nynorsk.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s