Dei to hugane — yetzer hatov og yetzer hara

I jødisk tru finn vi læra om at det i mennesket finst ein god hug (impuls), Yetzer Hatov, og ein vond hug, Yetzer Hara. Bokmålsordet “tilbøyelighet” kan omsetjast på forskjellige måtar til nynorsk, mellom anna “dragnad,” eller “hug.” Eg vil her bruke ordet hug, då vi også finn dette i norsk kristenliv. Bakgrunnen for denne læra fann rabbinarane i 1Mos 2:7. Bente Groth skriv at dei utvikla

… en lære om at mennesket er skapt med to motstridende «impulser», anlegg eller tilbøyeligheter. Dette baserte de bl.a. på den hebraiske teksten i 1. Mos 2,7, der ordet for «formet», veyyatzer, skrives med dobbelt «y». Dene ene står for yetzer ha-tov (den gode impuls) og den andre for yetzer ha-ra (den dårlige impuls). Begge disse tilbøyelighetene er skapt av Gud, i en bestemt hensikt. Mennesket er derfor ikke ondt i utgangspunktet, men må kjempe mot sine onde lyster og kontinuerlig arbeide med seg selv… [Mennesket bør] søke å oppnå en balanse mellom disse to tilbøyelighetene. Uten yetzer ha-ra ville mennesket heller ikke hatt behov for å foreta selvstendige etiske og moralske valg. (Groth: 2000: 87-88)

Eg trur at vi finn denne læra att i NT, mellom anna i Jakob sitt brev, og i Pauli sin distinksjon mellom “kjøtet” og “Anden.” Gani Wiyono tar dette opp, og poengterer at “James [is seemingly] using a concept found in Jewish literature — the so-called yetzer (or more specifically yetzer hara).” (Wiyono: 2000: 6) Wiyono identifiserer det greske ordet epithumia, “lyst,” “lyste etter,” med nettopp Yetzer Hara, og påpeiker vidare at dette er likt det vi finn hjå Paulus:

If James has an idea of “evil inclination” (epithumia) (Jas 1:14), Paul has an idea of “flesh” (sarx) (Rom 7). It seems that the two are presenting the same concept (yetzer hara) by using two different terminologies. For James, to overcome yetzer hara, man needs to ask “perfect gift fram above” — wisdom (1:5, 17, 3:18); For Paul, to conquer yetzer hara man needs to live in the Spirit — a gift graciously given by God (Rom 8:5-13). For James, those who overcome their yetzer hara will demonstrate certain virtues (James 3:13, 18); For Paul, those who subdue their yetzer hara will produce the fruit of the Spirit (Gal 5:22-23). (Wiyono: 2000: 9)

Eg er einig i dette, men eg trur det er ein viss funksjonell forskjell. Slik eg ser det, bruker Jakob uttrykket epithumia slik ein brukte uttrykket yetzer hara. Med Paulus brukte ordet sarx om det heile mennesket, styrt av yetzer hara. Paulus har ikkje noko dualisme mellom sjel og lekam, og “kjøtet” viser til heile mennesket. Men det er likevel på eit vis knytt til kroppen. I eit nettmøte på Vårt Lands nettsider skreiv Hans Kvalbein, leiaren for omsetjingsarbeidet ved den nye NT05, at,

Paulus snakker jo virkelig om en spenning mellom vårt indre og vårt ytre menneske, mellom vårt sinn og våre lemmer, mellom «kjøtt og blod»… og Guds Ånd. (…) Jo, skal vi være tro mot Paulus, er det en syndighet som er knyttet til vår kropp, mens han snakker om at Ånden er gitt i våre «hjerter» (Rom 5,5) og skal ta styringen over denne kroppen vår, som han jo også kan kalle for et Åndens tempel. Som oversettere er det viktig for oss å være tro mot Paulus egen tekst. Og da må vi gjengi hans ord om disse spenningene også. Men noen gresk dualisme med konsekvent forakt for det kroppslige og materielle er det ikke hos Paulus.

Eg er litt einig og litt ueinig. Paulus snakker om ein synd som er knytt til kroppen, men for han er også det gode knytt til kroppen. Hovudpoenget hjå Paulus er at mennesket må halde seg til Gud, til Anden, og ikkje til “kjøtet,” dvs. det heile mennesket, kontrollert av den vonde hugen, eler “den vonde impulsen.”

Men det er andre ting som også speler inn. For Paulus, og for den kristne tradisjonen, kan ikkje mennesket klare dette av seg sjølv, men berre gjennom Gud. Vi finn dette også i GT: “Age for Herren er opphav til visdom, å kjenna Den Heilage er vit.” (Ord 9:10) I syndsvedkjenninga i DNK seier vi til Gud “Sjå i nåde til meg, syndige menneske, som har såra deg med tankar, ord og gjerningar og kjenner den vonde hug i hjarta mitt.” Poenget er at det er utelukkande gjennom Gud — og gjennom Guds nåde — at vi kan meistre denne.

Kjøtet er ikkje dårleg i seg sjølv, men det skal vere ein tenar, det skal meistrast. Måten ein gjer dette, er gjennom å be om visdom. “Men om nokon av dykk manglar visdom, kal han be til Gud, som villig og utan å klandra gjev til alle, og han skal få… All god gåve og all fullkomen gåve kjem ovanfrå, frå han som er Far til lysa på himmelen. Hos han er det ikkje forandring eller skiftande skuggar.” (Jak 1:5.17) Eller som det står i Visd 7:7-11:

Derfor bad jeg til Gud, og han gav meg forstand. Jeg påkalte Gud, og han sendte meg visdommens ånd. Jeg aktet den høyere enn kongestav og trone, rikdom regnet jeg for intet mot den. Den kosteligste edelsten ville jeg ikke sidestille med visdommen, mot den er all verdens gull som en neve sand, og sølvet ikke mer verdt enn leire. Jeg elsket den høyere enn sunnhet og skjønnhet og ville heller eie den enn solens lys, for visdommens lys slokner aldri. Men da visdommen kom til meg, kom alle andre goder med den, for rikdom uten mål har den i sine hender.

Kjelder:

Groth, Bente, Jødedommen. Oslo: Pax, 2000

Wiyono, Gani, “Wisdom in the context of James’ Leidenstheologie: A study of Wisdom Pneumatology in the Epistle of James.” Sekolah Tinggi Teologi Satyabhakti, 2000. http://www.sttsati.org/artikel/pdf/James Pneumatology-2000 by Gani Wiyono.pdf

3 comments on “Dei to hugane — yetzer hatov og yetzer hara

  1. […] Kroppen January 23rd, 2007 — Kjetil Kringlebotten Denne posten kan vere interessant å lese i lys av det eg skreiv om dei to hugane. […]

  2. […] dette her, mellom anna med utgangspunkt i den jødiske læra om yetzer hatov og yetzer hara. Eg har skrive om litt om dette før, så det blir ikkje noko detaljert innføring. Men eg vil kort forklare kva eg […]

  3. […] dette her, mellom anna med utgangspunkt i den jødiske læra om yetzer hatov og yetzer hara. Eg har skrive om litt om dette før, så det blir ikkje noko detaljert innføring. Men eg vil kort forklare kva eg […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s