Oskar Skarsaune om Treeininga si gammaltestamentlege bakgrunn

I [Justin Martyrs] dialog med [jøden Tryfon] illustreres [kristologiens reelle anstøt; inkarnasjonen] overraskende tydelig. Justin ønsker å føre et skriftbevis for inkarnasjonen, og dette skriftbevis utfoldes i to trinn. Først vil han bevise at Det gamle testamente kjenner en størrelse som kalles både Gud og Herre (Kyrios, og dessuten Visdom og Herlighet og en rekke andre navn), men som er forskjellig fra Faderen (Dial. 56-61, jfr. 126-129). Dernest vil han bevise at det var denne størrelse som ble menneske i Jesus (Dial. 63ff). Det første steg har Tryfon ingen problemer med å godta — han viser seg tilmed atskillig mer samarbeidsvillig enn vanlig, og roser Justin for den store skrifttroskap han legger for dagen i dette bevis. Men tonen blir helt annerledes når Justin går videre og vil bevise at denne «Gud nr. to» (deuteros theos) ble menneske i Jesus. Da går Tryfon tilbake på tifligere innrømmelser, og reager på Justins argumentasjon med vantro og avsky: «Du prøver å bevise en utrolig og umulig ting, nemlig at Gud skulle kunne bli født og bli et menneske.» (Dial. 68:1)La meg si dette tilspisset: Det for jødedommen anstøtelige ved visdomskristologien var ikke dens innebygde påstand om et mangfold eller en struktur i Guds vesen, men den overskridelse av grensen mellom Gud og det menneskelige som inkarnasjonen etter jødisk syn innebar.

Kjelde:
Skarsaune, Oskar, Inkarnasjonen — myte eller faktum? Oslo: Lunde, 1988, s. 44

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s