Kitl aldri ein sovande drage

Mange kristne går ut mot J.K. Rowling og bøkene hennar om Harry Potter fordi dei er “okkulte,” og “anti-kristne.” Hovudgrunnen for dette er at ho bruker magi i bøkene. Men det same gjer C.S. Lewis, og han ser ut til å gå heilt fri. Men la oss sjå på korleis folk reagerte på hans skrifter:

I tida før Lewis “kom ut” som kristen ved å ha nokre foredrag på radioen (seinare samla I Mere Christianity), og før han skreiv Narnia-bøkene, så var det næras ingen som forstod at hans bøker, spesielt “space-trilogien” om professor Ranson, var kristne. Lewis vart overraska av dette, og forstod at han kunne “smugle evangeliet,” eller “døype fantasien.” Han nemner aldri Gud direkte i “space-trilogien,” men nemner Maleldil. I Of Other Worlds, forklarte Lewis det slik:

But supposing that by casting all these things into an imaginary world, stripping them of their stained-glass and Sunday school associations, one could make them for the first time appear in their real potency? Could one not thus steal past those watchful dragons? I thought one could.

Eg trur at desse “påpassande dragane” var/er anti-kristne eller anti-religiøse filosofar, og eg trur at Rowling peiker mot dette i mottoet til Hogwarts, skulen som Harry går på. Det er; Draco Dormiens Nunquam Titillandus, “Kitl Aldri ein Sovande Drage.”

Ein annan interessant ting er at då den fyrste boka i “space-trilogien,” Out of the Silent Planet, vart utgjeven, så var det nærast ingen som forstod at den var kristen. Lewis sa at berre to av seksti artiklar om boka,

“showed any knowledge that my idea of the fall of the Bent One was anything but a private invention of my own. But if there only was someone with a richer talent and more leisure I think that this great ignorance might be a help to the evangelisation of England; any amount of theology can now be smuggled into people’s minds under cover of romance without their knowing it” (Lewis to Sister Penelope, 9 July 1939, Letters of C. S. Lewis, s. 167).

David Downing, ein autoritet på Lewis, og forfattar av Planets in Peril: A Critical Study of C. S. Lewis’s Ransom Trilogy, sjekka dette, og fann ut at det var sant:

Lewis’s mention of only two reviews in sixty sounds hyperbolic, but a survey of Out of the Silent Planet reviews confirms his reckoning as essentially accurate. One reviewer, for example, confesses that he read Out of the Silent Planet twice and still could not find an allegorical significance. Another concludes that “Out of the Silent Planet, beautifully written as some of it is, does not seem quite to have grown from any conviction.” One can hardly imagine a more inaccurate observation. Out of the Silent Planet was written with all of Lewis’s convictions, with his whole worldview, in the background (s.36).

Så, argumenta som blir brukt mot Rowling, vart også brukt mot Lewis. Og han vart faktisk også beskulda for å vere ein “okkultist” på grunn av megien i Narnia-bøkene. Og han svara:

Do you think I am trying to weave a spell? Perhaps I am; but remember your fairy tales. Spells are used for breaking enchantments as well as for inducing them. And you and I have need of the strongest spell that can be found to wake us from the evil enchantment of worldliness which has been laid upon us for nearly a hundred years.

“The Weight of Glory,” s.3

Ein kan jo også lure på kva som er mest kristent av Harry Potter og Narnia. I Narnia redder Aslan Edmund med “djup magi,” i Harry Potter blir Harry redda av mor si gjennom hennar offer. Kvifor blir det fyrst rekna som kristent (noko eg trur det er), medan det andre blir rekna som okkult?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s