Både/og — anten/eller

I katolsk og ortodoks kristendom, og til dels i enkelte lutherske kyrkjesamfunn, har ein ei både/og-haldning, i staden for ei anten/eller-haldning. Dette ser vi spesielt i dei store heresia. Ordet “heresi” kjem av gr. hairesis, “val,” “sekt,” og dette set ting i perspektiv. Ein “kjettar” (ordet kjem av katarane), er ein som sjølv meiner at han/ho kan velje kva som er rett eller galt. Personen skal sjølv “velje” anten/eller.

Dømer på dette finn vi i dei klassiske heresia.

  • Gud: Den ortodokse posisjonen er at Gud er både tre og éin, dei uortodokse posisjonane seier at Gud er anten tre eller éin.(1)
  • Kristus: Den ortodokse posisjonen er at Kristus er både Gud og menneske, dei uortodokse posisjonane seier at Kristus er anten Gud eller menneske.(2)
  • Det kristne mennesket:Den ortodokse posisjonen er at det kristne mennesket er både syndar og rettferdig, dei uortodokse posisjonane seier at det kristne mennesket er anten syndar eller rettferdig.(3)

Dette var berre meint som ein liten påminning til dei som meiner at vi ortodokse kristne er så “dogmatiske,” medan de andre er så “frisinna,” og har så “opne sinn.”

Noter:


1. For ei innføring i dette, les denne posten.

2. For ei innføring i dette, les denne posten og denne posten.

3. Her er posisjonane innanfor “ortodoksien” litt spreidd. Lutheranarar, og mange andre protestantar meiner at mennesket er både syndar og rettferdig på ein litt spesiell måte. Vi har “den gamle Adam,” oss sjølve, som må gå fortapt, og vi har “den nye Adam,” som er vårt nye sjølv, som blir frelst. Dette er absurd, det betyr at ingen verkeleg blir frelst, det er berre v.2.0 som blir frelst.

Den katolske/ortodokse posisjonen er at Paulus bruker “den gamle/nye Adam” som eit bilete, og at det betyr at mennesket er i ein lækjingsprosess, ein prosess der vi blir meir og meir lik Kristus, og mindre og mindre syndige.

“Men vi som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi vert alle omlaga til det same biletet, frå herlegdom til herlegdom. Dette skjer ved Herrens Ande.” (2Kor 3:18)

“Eg meiner ikkje at eg alt har nådd dette, eller alt er fullkomen, men eg jagar etter det for å gripa det, for eg er sjølv gripen av Kristus Jesus. Sysken, eg trur ikkje om meg sjølv at eg har gripe det, men eitt gjer eg: Eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg mot det som er framanfor, og jagar fram mot målet, mot den sigerskransen som Gud frå det høge har kalla oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3:12-14)

3 comments on “Både/og — anten/eller

  1. Det ligger i heresienes natur en uvillighet til å akseptere kristendommens paradokser, og dermed ender man i en enten eller posisjon. Thomas Oden sier i boken “The rebirth of orthodoxy” :
    “Heresy chooses willfully to depart from the internal cohesion and fine dialectical balance of classical Christian teaching. Because heresy asserts severed, segmented fregments of religious truth in disconnection or imbalance, it lacks the wholeness, composure, and equanimity of the new testament faith…Heresy can thrive only where some legitimate dimensjon of faith is elevated out of proportion. Asserted asymmetricaly, that dimension loses equilibrium and proposes itselvs as a new principle of interpetation for “correcting” the whole pattern of Christian teaching. This results in the denial of the unity and proportionality found in classical Christian teaching…Heresy begins with true, after all: it is the exaggeration of some aspects of the true into false propotion in a way that neglects the wholeness of catolich faith.”

    Magnus Malm skriver om dette på en svært interessant måte i boken “I lammets tegn” Han sier at mennesker ofte har et lineært syn på sannheten. Dermed oppstår en oppfattning av sannhet og løgn som motsatte poler på en line. Han sier: “Med et slikt syn på virkeligheten betyr troskap mot sannheten at man søker seg så langt mot den ene ytterligheten som mulig, for dermed å komme så langt unna løgnen som det går ann…Ofte er det snakk om en delsannhet som rives løs fra sannheten som person, Jesus Kristus, og hylles som det avgjørende kriterium for alle som vil bekjenne seg til den sanne læren i kirken. Dermed oppstår en mekanisme som låser tankegangen til en stadig polarisering”. Denne måten å se sannheten setter han opp mot sannhetsbegrepet i Bibelen som har kaller et sentrisk syn på sannheten. Han sier at “I Bibelen er sannheten en person ikke et begrep…Så snart en sannhet blir tatt løs fra Jesu person og håndtert som et begrep som skal utgjøre kriteriet på troskap, mister den sin frigjørende virkning…Ettersom sannheten finnes i midten, vil et hvert forsøk på å drive den til sin ytterlighet ende i periferien på motsatt side – og dermed i en ny løgn…Den korsfestede Jesus Kristus står midt i kirken, ikke i en falang i ytterkanten. Vil vi ha med ham å gjøre, må vi bevege oss mot sentrum og bli værende der. det er bare i ham paradoksene holdes sammen på en livgivende og helbredende måte.”

  2. Ein kan kanskje seie at kristen teologi er dydstenking — å søkje middelvegen mellom to saker.

  3. […] nødvendigvis vonde personar, men eg trur dei tenker altfor enkelt, dei tenker, som eg påpeika i denne posten, anten/eller, medan vi tenker både/og. Synd er å “bomme på målet,” og dette kan ein […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s