Skarsaune om Visdomen

Visdommen hadde del i Guds skaperkrefter. Visdommen formidlet Guds ord til profetene, ja, Visdommen var Guds skaperord. Visdommen kjente åndeverdenens hemmeligheter, og det var ved Visdommen Salomo hadde makt over åndene, ifølge den jødiske tradisjon. Og som vi så: Visdommen ble identifisert med Loven. Når Jesus sa: Dere har hørt det er sagt (nemlig i Loven), men jeg sier dere…, da henter han ikkje sin autoritet fra Loven, han som om han er den autoritet som også taler i Loven.De skriftlærde kunne si: Ta ovens åk på dere, Så vil Gud gi dere hvile. Jesus sa: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere, og lær av me, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt og min byrde lett. (Matt 11,28-30)

Det kan etter mitt skjønn ikke være tvil om at Jesus selv har opptrådt på en måte som gjorde en identifikasjon av ham og Visdommen uunngåelig. Den suverene autoritet Jesus opptrer med i forhold til Loven kunne i et lovfromt jødiske miljø bare forstås og aksepteres dersom det ble erkjent at Jesus selv hørte hjemme i samme teologiske kategori som Loven, eller rettere: at han var den som med rette hørte hjemme der, og at Loven måtte forstås ut fra ham og ikke omvendt. Men da måtte Jesus forstås som den som i sin person sammenfattet hele Guds frelsesplan, han måtte på samme måte som Visdommen og Loven hittil hadde gjort, sammenfatte i seg selv skapelse og forløsning, skapelse og nyskapelse. Han som sa om seg selv det man var vant til å si om Visdommen eller Loven, han kunne ikke forstås som mindre enn Visdommens inkarnasjon.

Den nytestamentlige inkarnasjonstro må forstås på jødisk bakgrunn, nærmere bestemt som den eneste mulige reaksjon i et jødisk miljø på den historiske Jesu suverene krav på å være den absolutte autoritet i forhold til andre autoriteter, kort sagt: hans krav på å være Lovens autoritet in persona.

Og la meg her legge til en sak. Som jeg understreket ovenfor, hadde det jødiske visdomsbegrep gjennom identifiseringen med Loven også kommet til å omfatte tempelgudstjenesten, ja, det sonende aspekt ved tempelgudstjenesten. Når Jesus funksjonelt gjennom sine ord og sine handlinger går inn i Lovens rolle, må vi huske at det sonende offer stod sentralt i den Lov Jesus og hans samtidige forholdt seg til, jfr. Matt 5,23f. Skulle Jesus være den levende Lov og Guds Visdom for sitt folk, da var det vel ikke så ubegripelig at Guds visdom i ham måtte omfatte korsets dårskap. Da gir det mening at han som i egenskap av visdommen oppholder verden ved sitt mektige ord (Heb 1,3) også måtte være vår øversteprest.

Kjelde:
Oskar Skarsaune, Inkarnasjonen — myte eller faktum? Oslo: Lunde 1988, s. 33-34

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s