Karl Joseph Wallner om soninga på krossen

Den bismak som temaet “soning” har fått innenfor Kirken, skyldes også at man tidligere har omtalt det på en måte som førte på avveier. […] Her må fremfor alt Anselm av Canterbury (død 1109) og hans såkalte “satisfaksjonslære” blir nevnt. Det latinske satisfactio betyr “oppreisning” eller “tilfredsstillelse”. Anselm lærer at gjennom menneskets synd er Gud blitt fornærmet, og at man derfor må gi ham oppreisning. Men det dødelige menneske er imidlertid ikke i stand til det, for hva slags oppreisning kan det lille menneske gi den uendelige Gud? Derfor går Sønnen inn i stedet for mennesket, og yter den oppreisning som kreves gjennom å gi sitt liv på korset. Slik forsoner han Faderen gjennom å ofre seg selv. […] Men det sørgelige er at man har forenklet Anselms lære på en primitiv måte. Plutselig så man ikke lenger den Treenige Guds kjærlighet, som står bal Sønnens hengivelse på korset. Man så bare en fornærmet og vred “Himmelsk Fader”. Hos enkle troende oppstod det et inntrykk av at Faderen var en fornærmet tyrann. I sin vrede trenger han sin egen Sønns blod for å forsone seg med menneskene. Det finnes selv i dag mange kristne som i Kristi korsdød ser en slags grusom gjengjeldelse — Faderens hevn rammer hans Sønn! Men dette er en demonisk fordreining av den egentlige åpenbaring!

Kjelde:
Karl Joseph Wallner (2002). Soning — aktuelt i dag? Oslo: St. Olav, s. 13.14

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s