Morten Magelssen om naturlova

[Øyvind skrev]: “Jeg skjønner ikke bæra av hvordan en slik naturlig lov kan eksistere”. Jeg tolker innvendingen slik: I hvilken forstand kan en slik ting som et moralsk bud virkelig eksistere? For å få svaret, tror jeg vi må henvende oss til Aristoteles. Men først Aristoteles’ vei er den gyldne middelvei, er dette de to grøftene: Først Platons realisme, der idéene, eller det universelle, virkelig eksisterer i konkret form i en idéenes verden. Dernest den motsatte grøfta: Nominalisme, at universelle ting bare er menneskeskapte begreper (for eksempel at “løvtrær” ikke finnes, bare enkeltplanter med visse likheter, som stamme, greiner og løv). Aristoteles’ moderate realisme innebærer derimot at universelle ting virkelig eksisterer, som de individuelle tings form. (“Menneske” er min form).

Aristoteles formulerte tenkningens grunnleggende lover, slik som loven om ikke-motsigelse (en ting kan ikke være det den ikke er). Disse lovene eksisterer virkelig. De er bygd inn i vår verden, i menneskenes sinn. På samme måte må det være med morallovene.

Kjelde:
Morten Magelssen, kommentar til posten “Slik talte filosofen” i bloggen Morbus Norvegicus, 14.04.2006 (06.06.2007)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s