Kjetteri

I bloggen Faith and Theology har Kim Fabricius posta nokre interessante tankar omkring kjetteri eller heresi. Han tar fyrst for seg at det greske ordet hairesis, som vi ofte omset med “heresi” eller “kjetteri,”[1] eigentleg betyr “val,” og i ordboka står det at uttrykket betyr “val” eller “sekt.” Ut frå dette så kan vi seie at syndefallet var heresi, at mennesket sjølv ville velgje — utan tanke om det var sant eller ei. Kim Fabricius skriv:

[I]f orthodoxy is the bull’s eye, eresy is, as Rowan Williams puts it, the “near-misses” — which actually help guide the church towards the target (cf. Schleiermacher’s reference to his own teaching on God as “inspired heterodoxy”). The early heretics were generally neither knaves nor fools but pious and passionate men, zealous for God, morally serious, scrupulously scriptural. They were very clever, but conventional, fetchers and carriers for the zeitgeist. Heretics like a “wrap”, and heresies are fastidiously neat and tidy, the product of minds stuck inside the box of common sense. “Consistency,” said Oscar Wilde, “is the last refuge of the unimaginative.” Unsurprisingly, then, heresy is aesthetically unattractive, even ugly.

Kjettarar er ikkje nødvendigvis vonde personar, men eg trur dei tenker altfor enkelt, dei tenker, som eg påpeika i denne posten, anten/eller, medan vi tenker både/og. Synd er å “bomme på målet,” og dette kan ein også seie om heresi, som Rowan Williams påpeiker (i teksten).

Noter/referansar:

1. Uttrykket “kjetteri” kjem frå katarane, ei kjettersk gruppe.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s