Jon Magne Lund om lovsong for kvardagskristne

En venn av meg erter meg med at det eneste sted på kloden der jeg er en smule karismatisk og lar meg rive med av lovsangen, er i det sørlige Afrika. Han har mye rett i det. Det jeg har opplevd av lovsang i norsk menighetsliv har sjelden appellert til meg; det har noe med ekthet å gjøre. (…)

I det siste har jeg funnet ut at jeg deler denne skepsis til lovsang med flere, for eksempel menighetsprest Sunniva Gylver som i siste nummer av Luthersk Kirketidende skriver en redaksjonell artikkel om lovsang: «Lovsang er primært engelskspråklige sanger med korte, enkle vers og refrenger, uten den helt store melodien, hvor Gud utelukkende omtales i mannlige herskerkategorier og det snakkes mye om mine sterke følelser overfor Gud med et intimspråk som jeg ikke nødvendigvis selv har dekning for. Eller er det en fordom?» (…)

[Gylver] er kritisk til at lovsangen gir lite rom for undringen, klagen, hverdagen og Bibelens mange forskjellige gudsbilder, og utfordrer de som lager lovsangstekster til å ta livets mangfold, troens variasjoner og Guds storhet på alvor.
Jeg opplever afrikansk kristenliv som generelt mye mer hverdagsorientert enn norsk. Drevet av nød, ja vel, men hverdagen tas med inn i kirken og troen ut igjen i hverdagen. Det gir særpreg og ekthet til lovsangen; når folk fra mer bevegelseshemmede himmelstrøk så lett blir revet med, skyldes det ikke bare en fascinerende musikalitet og danseglede, men også at lovsangen oppleves så bunn ærlig og ekte. Her er hele livet inkludert i perspektivet, også hverdagen med sine utfordringer. Tekstene stanser ikke ved det jeg i Norge har opplevd som en til tider monoman repetisjon av «Du er konge», «You are king», og «I love you, Jesus». (…)

Der hverdagskristendommen og ærligheten har trange kår, vil nødvendigvis også lovsangen bære preg av det. Ekthet og ærlighet er vinnere i det kristelige arbeidet; det bygger bro mellom jord og himmel, mellom hverdagsliv og lovsang. Jeg synes det er mer enn interessant at med en helt annen bakgrunn berører Åste Dokka dette i en artikkel i Kirke og Kultur 1/2007, «En allmenn kirke for alminnelige mennesker». «Kirka snubler rett og slett i sine egne liturgiske klær på vei ut i verden.» Hun siterer med tilslutning Matias Orheims salme «Kvardagskristen vil eg vera».
Ekte hverdagskristendom preget av lovsang til Gud, Skaperen og Frelseren, er en vinnerformel.

Kjelde:
Jon Magne Lund, “Ekte lovsang for hverdagskristne” (kommentar i Vårt Land, 20.04.2007) (15.06.2007)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s