Fleirtalsetikk?

På forskning.no kan vi lese at president George W. Bush for andre gong ha “lagt ned veto mot et lovforslag som tillater forskning på stamceller fra befruktede egg, til tross for at slik forskning har støtte fra et flertall av det amerikanske folket.”

Eg skal ikkje skrive så mykje om stamcelleforsking her — for meir om det vil eg anbefale å ta ein titt innom bloggen Morbus Norvegicus — men eg vil sjå på kva som stod i den ingressen eg siterte.

La oss nett anta at Bush var glad i meksikanarar, men at folket hata dei. La oss så bytte ut nokre ord i ingressen: “[President George W. Bush har for andre gong] lagt ned veto mot eit lovforslag som tillét utrydding av meksikanarar, til trass for at dette har støtte frå eit fleirtal av det amerikanske folket.”

Dette er sjølvsagt leik med ord, men det viser oss litt av poenget. Dersom fleirtalet i eit land var for drap av meksikanarar, nordmenn, skottar eller indarar, ville dette vore rett å sette i stand? Handlar etikk om fleirtalet?

Sjå på Hitler. Fleirtalet av det tyske folket stemte på Hitler, og støtta han. Betyr det at det dei gjorde var rett?

9 comments on “Fleirtalsetikk?

  1. Alkymisten. says:

    Shalom,gode hr. Kriglebotten.

    Eg reknar det er De som har skreve innlegget. Takkar. Dette var gode ord.

    Ærbødigast.

  2. Ja, det er eg, hr. Kringlebotten som har skrive innlegget. Eg har skrive alle innlegg her (utanom reine sitat-innlegg, slik eg har kvar fredag.) Men eg ser gjerne at andre publiserer noko her, som gjestebloggar.

  3. Nicolas says:

    Poenget i forskning.no-saken kunne vel like gjerne vært at når flertallet i et folk intuitivt mener at noe ikke er galt, så er det vel gjerne ikke galt. Alle de onde regimene som har utryddet meksikanere (eller andre menneskegrupper) har regjert ved hjelp av terror og neppe hatt den hele og fulle støtte i folket. Eller?

  4. Hitler vart hylla av det tyske folk.

  5. Nicolas says:

    Denne moralske absolutismen slår meg som selvmotsigende. Man begrunner den absolutte moral med at den finnes i alle/de fleste mennesker (den er ikke bare subjektiv for den som fremlegger påstanden). Samtidig hevder man at et demokratisk flertall kan ta feil, hvis flertallet er uenig med den som fremlegger påstanden.

    Jeg trodde ikke det tyske folk hadde en fullstendig forståelse av hva som ble gjort mot Jødene, og veldig mange tyskere ønsket å hjelpe jødene, men turte ikke på grunn av trusselen om straff. Skal man si “tyskerne hyllet Hitler”, må man vel ta utgangspunkt i Hitler anno 1933?

  6. Ja, du har rett i det. Og fleirtalet veit heller ikkje kva eit befruktta egg er for noko.

  7. Nicolas says:

    Sludder og vås. Flertallet vet utmerket godt hva et befruktet egg er for noe; det er absolutistene som har en virkelighetsfjern tilnærming til spørsmålet. Konklusjonen “et egg er et menneske” er en ad absurdum-konklusjon basert på et falskt premiss om at det finnes en skarp og entydig grense mellom menneske og ikke-menneske.

    Dersom absolutistene virkelig hadde trodd på det de sier, ville de kjempet med nebb og klør mot kunstig befruktning. Det skjer ikke.

    Vi ville også sett jubel i absolutistmiljøene da Sylviua Brustad motvillig åpnet for surrogatmor til det befruktede egget som nylig var oppe i mediene. Istedenfor ser vi skepsis.

    Vi ville sett at abortmotstandere var konsekvent mot abort, også ved voldtekt og om mors liv er i fare. Det ser vi heller ikke.

  8. “Vi ville sett at abortmotstandere var konsekvent mot abort, også ved voldtekt og om mors liv er i fare. Det ser vi heller ikke.”

    Eg er imot abort eller valdtekt. “Two wrongs dosn’t make a right.” Når mors liv er i fare stiller saka seg annleis. Vi meiner at alle har lik rett til liv, og mora har like mykje rett til liv som barnet.

  9. Nicolas says:

    “Når mors liv er i fare stiller saken seg annerledes” …da er det altså slik at man kan drepe for å redde et liv.

    Men når folk med alskens uhelbredelige sykdommer står med livet i fare og kassevis med befruktede egg står med “livet i fare”, er det ikke greit å “drepe” for å redde liv. Hm?

    I begge tilfeller er alternativet at alle dør. I begge tilfeller blir man “skitten på hendene” ved at man gjør noe som du mener er galt. Og i begge tilfeller er det grader av sannsynlighet her: man avslutter svangerskapet når det er “fare for mors liv”, ikke når det er 100% sikkert at mor dør om ikke svangerskapet avsluttes. Akkurat som vi ikke vet nøyaktig hvilke sykdommer vi vil kunne kurere med stamcelleforskning.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s