Agnostisisme?

I ein kommentar til blogginnlegget “Tro og fornuft: Grill en kristen!” i bloggen Morbus Norvegicus skreiv Johannes Brodwall, bror til ein av personane bak bloggen, dette:

Dersom gud er rettferdig, skulle man forvente at han dømmer mennesker basert på deres handlinger, ikke på grunnlag av hva de tror på. Og da er det jo ingen sterk grunn til å være noe annet en agnostiker. Med mindre man trenger en belønning for å handle riktig, da!

Dette er ein interessant innvending, men eg er ueinig. La meg forklare. Aristoteles byrja Metafysikken med den velkjente setninga; “Alle menneske lengtar av natur etter kunnskap.”[1] Altså trur eg at frelsa vår ikkje berre handlar om kva vi gjer, men også om kven vi er.

Vidare meiner eg at Brodwall set opp eit falsk skilje her. Sjølv om eg trur — og håper — at mange blir “frelste og [vil] læra sanninga å kjenna” (1Tim 2:4), så betyr ikkje det at mi tru på sanninga brått blir mindre viktig. Dersom det Kristus seier er sant, så er det verd å ha del i her og no også, sidan mennesket — i fylgje Aristoteles — av natur søkjer kunnskap. Den invendinga Brodwall kjem med kan sjølvsagt brukast om dei kristne som meiner at dette livet er utan verdi. Himmelen er sjølvsagt betre enn dette, men eg trur ikkje at vår verd blir utan verdi av den grunn. Vidare så trur eg ikkje at himmelen er “der ute,” men det handlar om vårt forhold til Gud, til sanninga. Kristus sa at “Guds rike er inni dykk” (Luk 17:21), og det betyr at vi kan ha del i det her og no.

Difor blir det for dumt å seie at agnostisisme er det beste alternativet, fordi det (i) handlar imot vår innerste sanningssøkande natur, og (ii) fordi livet i Kristus ikkje berre handlar om “det hinsidige,” men om livet her og no.

Noter/referansar

1. Metafysikken 980a. Kjelde: Aristotle, The Metaphysics. Translated with an introduction by Hugh Lawson-Tancred (Penguin Classics; New edition, 1999), s. 4. På engelsk stod det: “By nature, all men long to know.”

2 comments on “Agnostisisme?

  1. Harald says:

    Nå finnes det dessverre altfor mange kristne som argumenterer nærmest slik JB gjør: Himmelen er en belønning/gulrot som skal få oss til å handle riktig, nærmest på tross av alt som føles riktig og godt og lystbetont. Har også hørt altfor mange omtale det å være kristen som en vandring i “jammerdalen” (eller tilsvarende uhyggelige steder).

    Det er befriende å kunne tenke slik du skisserer: Det å tro på Kristus og være i ham er å leve livet etter sin egentlige bestemmelse allerede her og nå. Jeg for min del tenker primært innenverdslig; jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å basere livstolkningen utelukkende på det som (eventuelt) skal skje etter døden og som jeg strengt tatt ikke har mulighet til å forholde meg til fra denne siden av dødens grense. Dersom jeg ikke hadde opplevd at det var meningsfylt å tolke livet her og nå i lys av fortellingen om Den treenige Guds handling med skaperverket, da hadde jeg neppe kalt meg kristen. (Gjett om mine mer pinsekarismatiske kompiser slenger 1 kor 15:19 etter meg noen ganger!🙂 )

    Og ja, kristen etikk er selvsagt ikke bare basert på noen ord i en bok. Den er i tråd med fornuften. Man slutter ikke å forholde seg aktivt til fornuften selv om man er kristen. Ikke nødvendigvis, i alle fall.😉

  2. Nicolas says:

    Men synes dere ikke det er instinktivt urimelig å straffe eller belønne mennesker ene og alene på bakgrunn av deres religiøse tro? I saker som omhandler diskriminering på bakgrunn av religion, skal vi da spørre oss “What Would Jesus Do” og konkludere med at det er helt greit å forskjellsbehandle?

    Diskriminering handler slik jeg ser det om å ikke forskjellsbehandle mennesker for egenskaper ved dem de ikke kan noe for: vi velger å ikke si at “afghanerne som konverterte til kristendommen kan takke seg selv, de har valgt det de har valgt”. Vi oppfører oss nemlig som om religion og livssyn er noe individene selv er ute av stand til å kontrollere. Dersom du velger å bryte uniformsplikten på jobben er det ikke greit, med mindre motivasjonen din er religion (jøder eller muslimer) – da “kan du ikke noe for det”.

    Skal man ta konsekvensen av Kjetils argumentasjon må det bli at ettersom religion er noe individet velger selv, er det greit å diskriminere på religion. Men det er vel ikke noe du mener, Kjetil?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s