Om dåpen, Jesus og barna

Gjesteblogging ved Harald Hauge, prest i Den norske kyrkja

______________________________

Som prest i en kirke som praktiserer barnedåp havner jeg stadig i dåpsdiskusjoner med bevisste kristne mennesker fra andre kirkelige tradisjoner. I slike diskusjoner er det ett bestemt bibelsted som gjerne spiller en nøkkelrolle. Det aktuelle bibelstedet leses som en del av dåpsritualet i kirka, men det anføres samtidig av dem som forkynner troendes dåp som selve “kronbeviset” for at barnedåpen er en ubibelsk ordning. Bibelstedet jeg tenker på er passasjen om Jesus og barna, Mark 10:13-16 med parallelltekster.

Barna og Guds rike

De som forsvarer barnedåp vektlegger at denne teksten viser at Jesus tar imot de små barna på samme måte som voksne og leser denne situasjonen analogt til dåpssituasjonen. Tilhengere av troendes dåp leser imidlertid teksten annerledes. De anser uttrykket om at “Guds rike hører slike til” for å være nøkkelen i teksten og tolker dette uttrykket slik at barna allerede tilhører Guds rike og derfor ikke trenger dåp.

Det aktuelle uttrykket i teksten lyder på gresk των τοιουτων εστιν η βασιλεια του θεου. Direkte oversatt betyr dette “Guds rike er slike (som dem) sitt”. Ordstillingen på gresk er riktignok motsatt: “Slike (som dem) sitt er Guds rike” står det. På godt norsk vil vi helst underforstå et “for” eller “tilhører” her for å få genitivsuttrykket i setningen til å gå opp på en smidig måte. Ved første øyekast kan det se ut som om setningen i og for seg kan løses opp på to måter, enten som “Slike som dem er for/tilhører Guds rike”, eller som “For slike som dem er Guds rike”. Men på gresk er det ikke ordstillingen som avgjør setningsanalysen, men den grammatiske formen på ordene, kasusbruken (som på tysk). I den foreliggende setningen er det uttrykket “Guds rike” (η βασιλεια του θεου) som står i nominativ (subjektsform), dette uttrykket er dermed subjektet i setningen. Setningen skal derfor leses slik: “Guds rike (S) er for slike som dem” eller “Guds rike (S) tilhører slike som dem”.
Det står altså ikke at barna tilhører Guds rike. Det står at Guds rike er for barna. Det er en viktig forskjell. 

For å illustrere forskjellen: Nyansen er den samme som i setningene “Guds rike er for alle” og “Alle tilhører Guds rike”. Altså: Barna tilhører ikke automatisk Guds rike, men Guds rike er for dem også, slik det er for alle andre mennesker som ønsker å ta steget inn i det. 

Jesu poeng er at barna har like stor rett på Guds rike som det voksne har. De skal ikke stenges ute. De har de samme rettigheter som alle andre, og skal ikke forskjellsbehandles på noen måte.

Enhver diskusjon om barnedåp/troendes dåp er selvsagt også en diskusjon om dåpens natur: Er dåpen først og fremst en gave/et nådemiddel eller er den en bekjennelseshandling? Med mitt lutherske utgangspunkt (dåpen er en gave og et nådemiddel) blir det naturlig å lese teksten i Mark 10:13ff slik at barna også har rett på dåpens nåde på nøyaktig samme vilkår som voksne har det. Dersom dåpen er inngangsporten til Guds rike (jf. Joh 3:3,5), da er det faktisk i direkte strid med Jesu ord i Mark 10:14 å holde dem borte fra dåpen.

Dåpen, synden og barna

Tilhengere av troendes dåp har, i tillegg til forståelsen av selve dåpshandlingen, gjerne to hovedinnvendinger mot barnedåpstradisjonen. Den første innvendingen handler om at barna ikke er gamle nok til å ha begått bevisste synder (de har ikke nådd den såkalte “age om accountability”), og at det derfor ikke er noen synder å vaske bort eller omvende seg fra, dermed blir dåpen overflødig på dette stadiet.

Selve spørsmålsstillingen avslører et dypereliggende teologisk skille, nemlig at syndsbegrepet tolkes ulikt i ulike kirkesamfunn. De fleste (kanskje alle) kirker som praktiserer barnedåp opererer med det vi kan kalle en utvidet forståelse av begrepet synd. Synd forstås da ikke utelukkende som en moralsk kategori (“lovbrudd”) men primært som en ontologisk kategori (beskrivelse av de vilkår mennesket eksisterer under). Selv sier jeg det gjerne slik: Synd er en relasjonsbeskrivelse.[i] Uttrykket synd sier primært noe om hvilke vilkår vi bygger relasjoner innenfor. Dersom våre relasjoner (til Gud, skaperverket og vår Den andre) er preget av mistillit, da kaller vi det i teologien for synd. Dersom våre relasjoner er preget av tillit, da kaller vi det i teologien for tro.

Læren om arvesynden eller den opprinnelige synden er en lære som sier noe om at våre relasjoner allerede fra begynnelsen av er styrt av mistilliten. Det er derfor livene våre etter hvert har det med å falle fra hverandre; vi gjør handlingssynder fordi livene våre er bestemt av synden.[ii] Når vi derfor sier i vår kirkes dåpsteologi sier at “De [barna] er født med menneskeslektens synd og skyld”[iii] så forsøker vi rett og slett å si: Barna er som alle andre mennesker preget av mistilliten allerede før de har tatt ett eneste bevisst valg. De kan ikke velge bort mistilliten. Derfor trenger også de å få gjenopprettet sin grunnrelasjon til Gud, og dette må skje utenfra. Det er nettopp dette som skjer i dåpen, i følge (for eksempel) luthersk teologi.

Selv ser jeg mer tillit i små barn enn noe annet sted. Jeg er derfor overbevist om at der mer mottakelige for å tro enn noen andre. Mon tro om det ikke er det Jesus også sier i Mark 10:14f?

De udøpte barna

Det andre motspørsmålet som gjerne kommer opp handler om hva vi barnedøpere tror skjer med udøpte barn.[iv] Jeg mener at vi ikke kan slå fast noe som helst sikkert om dette, men vi kan håpe at Gud i sin nåde åpner sitt rike for dem slik han gjorde det for for eksempel røveren på korset som heller ikke var døpt. Gud har bundet oss til dåpen, men det er ikke dermed sagt at han har bundet seg selv til den, sier Luther et sted. Det er det mye trøst i.

Dette betyr likevel ikke at vi like gjerne kan la være å døpe barna, siden “alle blir frelst likevel”. Normalsituasjonen skal være at barna føres inn i Guds rike når de er små og at de der skal vokse i tro, håp og kjærlighet. Det er tross alt der vi tror at vekstvilkårene er de beste.

Noter:

i. Jeg henviser til Jan-Olav Henriksens Imago Dei (Gyldendal Akademisk: 2003). Henriksen understreker med stor tyngde at vi ikke må tenke på synden som en grunnbestemmelse. Menneskets grunnbestemmelse er at det er skapt. Denne kan ikke endres. Synden, derimot, er en relasjonsbestemmelse. Den kan endres, selv om den ligger fast som utgangspunkt for ethvert nytt menneske.

ii. Det er altså ikke slik at vi er syndere fordi vi gjør synd. Vi gjør synd fordi vi er syndere.

iii. Jeg har større problemer med kategorien “skyld” enn “synd” i dette uttrykket, men det lar ligge i denne omgang.

iv. Nå kan jeg godt forstå at tanken på at udøpte barn skal gå fortapt er en utrivelig konklusjon på en barnedåpsteologi tatt ut i sin ytterste konsekvens. Men når ble egentlig det at en teologi er trivelig et kjennetegn på at den er bibelsk?

______________________________

Harald Hauge er 30 år gamal, utdanna teolog frå Fjellhaug skoler (mellomfag/gresk) og MF (embetsstudium teologi). Han jobbar for tida som som prest på Røros i Den norske kyrkja.

3 comments on “Om dåpen, Jesus og barna

  1. […] Jul 2nd, 2007 by Harald Noen av dere som leser bloggen min har kanskje klikket dere inn på Kjetil Kringlebottens blogg ute på høyre side (Katolikkens blogg). Nå har Kjetil invitert meg til å publisere en tekst på bloggen hans om Jesus, barna og dåpen. Innlegget er ment som et utgangspunkt for en diskusjon om hvorvidt barnedåp er bibelsk eller ikke. Gjesteblogginnlegget mitt kan du lese her. […]

  2. […] Nokre av det eg tar fram kort her, er meir utførleg tatt fro seg av Harald Hauge i denne artikkelen. […]

  3. […] lar Harald Hauge få ordet: Synd forstås da [i de fleste (kanskje alle) kirker som praktiserer barnedåp] ikke […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s