Per Arne Dahl om syndas sjølvdestruktive krefter

Synd skiller oss fra oss selv… Det høres kanskje merkelig ut. Men faktum er at syndens innerste vesen splitter det som er helt. Synden gjør at det blir avstand mellom den jeg skulle være som Guds skapning, og den jeg i praksis er. Derfor er det betegnende at ordet frelse i Det nye testamente uttrykker det som er blitt helt og gjenopprettet. Synd ødelegger altså personligheten vår og hindrer oss i å leve ut det som var Guds vilje med livet vårt. Før bruddet var Adam og Eva frie og trygge. Etterpå ble de redde for sin nakenhet og våget ikke lenger å være seg selv. «De skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i haven.» (1. Mosebok 3,8). Det samme opplevde en kvinne som jeg så i en film forleden. Hun utbrøt fortvilet: «Hjelp, jeg har jo mistet meg selv.»

Både i Det gamle og Det nye testamente betyr egentlig synd å forfeile livsmålet.

Syndens gjerning er altså at den ødelegger meg som menneske. Det tragiske er at det mennesket som ble skapt i Guds bilde, ikke får utfolde seg slik det var bestemt til.

Kjelde:
Per Arne Dahl, Oss syndere imellom (Oslo: Luther/Credo, 1979), s. 12-13

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s