Tankar om abort og fosterets status

I enkelte diskusjonar rundt abort, får eg vite at Kyrkja har endra sitt syn på abort. Enkelte viser til Augustin og Thomas Aquinas, to teologar som begge blir brukt som autoritetar av mange kristne (spesielt i vesten.) Dei kjem med påstanden at desse ikkje meinte at abort i dei fyrste seks-åtte vekene kunne sjåast på som fosterdrap, fordi fosteret ikkje hadde ei sjel på dette tidspunktet. Vel, dei har både rett og feil.

Stephen T. Asma tar dette opp i artikkelen “Abortion and the embarrassing saint,”[1] der han kjem med påstanden om at Aquinas, og hans syn på menneskesjela, er “pro-abort” (innanfor dei fyrste seks til åtte vekene.) La meg sitere eit utdrag (frå side 3):

Th[e] Thomistic view of the soul is not the sort of thing most Christians envision when they consider such matters; it seems that the “ghost in the machine” metaphor has taken stronger root in the common consciousness. But the idea of the soul as inseparable from the body (the animating principle of the body) is still very much the official church doctrine. Pope John Paul II, in last year’s October encyclical, reiterated the Thomist position on the relationship between body and soul. The pope states that a person’s, “rational soul is per se et essentialiter the form of his body.” He then states that “reason and free will are linked with all the bodily and sense faculties.” Aquinas draws out this principle to its conclusion when he observes that, if the “bodily and sense faculties” do not develop until the eighth week, then “reason and free will” also do not develop until that time. Consequently, if reason and free will are the defining properties of human persons, then in the first eight weeks of pregnancy no human person per se exists. Obviously, this conclusion remains undrawn for the contemporary Catholic.

Det kan, om vi berre ser på denne artikkelen, sjå ut til at dersom vi held oss til Aquinas sitt syn på forholdet sjel-kropp, noko eg gjer, så vil vi også måtta godta abort innanfor dei seks til åtte fyrste vekene. Men det er altså feil. John Haldane og Patrick Lee forklarar dette bra.[2] Dei påpeiker at Aquinas sitt syn på menneskefosteret eller zygoten baserer seg på tre fysiologiske prinsipp, og eit metafysisk. Det metafysiske prinsippet held eg meg også til, og det gjer mange kristne framleis. Altså ligg forskjellen i dei fysiologiske prinsippa. Haldane og Lee skriv:

First, on his Aristotelian view, the male is the sole active cause; second, the material (the menstrual blood) upon which the semen (as instrument of the male) works has only a very low degree of perfection or organization, not even possessing vegetative life; third, as a consequence, the distance between the initial point (menstrual blood) and the end point (a body sufficiently organized to receive a human soul) is quite long. The general metaphysical point is expressed by Aquinas as follows:

Now it belongs to the natural order that a thing is gradually brought from potency to act. And therefore in those things which are generated we find that at first each is imperfect and afterwards is perfected.

We believe that the general metaphysical principle is demonstrably true, and that the application of it in the second sentence is plausibly so. All three of the embryological beliefs, however, are known to be false. Modern embryology shows that the female provides a gamete (the ovum) which is already a highly organized living cell, containing highly complex, specific information, in the genetic structure of the nuclear chromosomes. This information (together with that provided by the genetic structure in the chromosomes of the male sperm) helps guide the development of the new living organism formed by the fusion of the sperm and the ovum. Hence the ovum is actually very close to readiness for rapid embryological development; it only requires fusion with the sperm and the activation that occurs with that fusion. To a certain extent the gradual transition from the simple to the complex that Aquinas sought actually occurs during gametogenesis (of which, of course, he was unaware).Thus, applying Aquinas’s metaphysical principles to the embryological facts uncovered since his time leads to the conclusion that the human being is present from fertilisation on.

Så, ved å fylgje Aquinas sitt metafysiske standpunkt, med det vi no veit om fosteret, så vil konklusjonen vere at fosteret er menneske frå byrjinga av. For dersom det berre er fosteret sjølv, delvis i respons til miljøet rundt, som styrer sin indre utvikling, og dersom Aquinas prinsipp, at ei årsak ikkje kan vere mindre enn effekten, og effekten er ein menneskeleg person, så må fosteret ha vore besjela frå byrjinga av. Dei som ikkje trur at Aquinas hadde rett vil sikkert ikkje vere einig i dette argumentet, men ein kan ikkje seie at kristne har endra sitt fundamentale syn på abort. Det som er endra, er den biologiske kunnskapen. Grunnsynet er det same.

Noter & referansar:

1. Asma, Stephen T., “Abortion and the embarrassing saint — Catholic Church’s changing position on abortion” (Humanist, Mai-Juni 1994) (10.07.2007)

1. Haldane, John & Lee, Patrick, “Aquinas on Human Ensoulmen” (Philosophy 78, 2003), s. 255-278 (10.07.2007)

2 comments on “Tankar om abort og fosterets status

  1. […] PS: For en helt annen (og kanskje minst like interessant) argumentasjonsrekke rundt de samme spørsmålene, se her. […]

  2. […] Dette innlegget er ein redigert versjon av dette innlegget frå min personlege […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s