Homoadopsjon

Eg tenkte å bruke eit tabloidord i denne posten. Vart inspirert av VG sin bruk av ordet “homoprest.”

Eg får ofte spørsmål om kvifor eg er imot innføring av såkalla “homoadopsjon,” altså at eit homofilt par (dvs. både mannlege og kvinnelege par) skal få lov til å adoptere born frå andre land. Her vil eg skrive ned nokre tankar omkring dette.

Mitt argument er at dette er det beste for borna. Eg snakkar ikkje her om at born av homofile blir dårlegare enn andre, sjølv om eg må innrømme at eg trur mor-far-born-modellen er best. Nei, grunnen til at eg er imot dette, er at ei slik lovgjeving vil gå utover borna i dei aktuelle landa.

I dei landa Noreg samarbeidar med — mellom anna i Asia, i Afrika og i Latin-Amerika — er homofili ofte ulovleg. Dei borna som blir adoptert bort, kjem derifrå på heimlandets premissar, ikkje våre. Desse landa nektar å sende barn til homofile foreldrepar, og nokre av dei nekter til og med å sende barn (også til hetrofile foreldrepar) til dei landa som har lover som godtek dette. Dette går då ut over dei barna som treng foreldre.

Dette vart også tatt opp i ein leiarartikkel i avisa Magazinet før valkampen i 2005 (eg skreiv den ut, men linken ser no ut til å vere død.) Der spurde Vebjørn K. Selbekk om kva som er vitsen med å innføre dette. Eg siterer:

Homofiles adgang til å adoptere barn kan bli en het sak i høstens valgkamp. SV, Venstre og Ap har allerede gjort programvedtak i favør av homoadopsjon. I helgen er det ventet at Høyre vil gjøre noe av det samme, selv om den formuleringen programkomiteen i utgangspunktet har lagt opp til er noe rundere og mindre forpliktende enn de andre partienes vedtak. (…) Men selv om lovgiverne skulle åpne for en slik adgang, må nok de homofile likevel se langt etter adoptivbarn. Det påviste vi her i Magazinet allerede da spørsmålet kom opp første gang. Ingen av de landene som samarbeider med Norge når det gjelder adopsjon, vil nemlig tillate at barn adopteres bort til homofile. Ikke nok med det. Adopsjonsbyråene uttrykte overfor Magazinet også bekymring for at en slik endring av lovverket kan ha negative konsekvenser i forhold til alt adopsjonssamarbeid med utlandet. Disse landene vil nemlig vurdere adopsjonsrett for homofile som så dramatisk at det kan bli skeptiske til om det er riktig å sende noen som helst barn til et land som kan finne på å innføre en slik lov.

Kvifor innføre noko som berre vil gå utover borna? Kvifor ikkje innføre særreglar innanfor landet. At ein kan adoptere internt i landet. Det er jo allereie lov med stebornsadopsjon mellom homofile par. Som det står i adopsjonslova, §5:

§ 5a. Den ene ektefelle kan med samtykke fra den andre ektefelle adoptere dennes barn.

Den ene partner i et registrert partnerskap kan med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.

Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 36 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 612).

Legg spesielt merke til siste del, at ein ikkje kan adoptere dersom bornet kjem frå eit land der slikt er ulovleg, og dette gjeld stort sett alle land i “den tredje verda.” Så, kvifor innføre dette når det ikkje gjev homofile noko konkret resultat, og berre fører til at Noreg blir steng ute?

5 comments on “Homoadopsjon

  1. Nicolas says:

    Hvilke tredjeverdensland gjelder egentlig dette?

    Ellers er vel grunnen til at den andre partneren skal kunne adoptere den første sitt adoptivbarn at barnet skal kunne bo hos forelderen sin selv om den juridiske går bort. Og få krav på barnebidrag om foreldrene skiller seg. Med mere.

    “Mitt argument er at dette er det beste for borna. Eg snakkar ikkje her om at born av homofile blir dårlegare enn andre, sjølv om eg må innrømme at eg trur mor-far-born-modellen er best. Nei, grunnen til at eg er imot dette, er at ei slik lovgjeving vil gå utover borna i dei aktuelle landa.”

    Du har jo et poeng, men rent instinktivt spør jeg meg hvor dypt dette med bekymring for barna egentlig stikker. Det er vel ikke akkurat sånn at du og de som er enige med deg forsøker å finne alternative måter homofile kan få barn på? Som for eksempel innenlands adopsjon? Jeg har i alle fall ikke hørt noen sette fokus på det.

    Ellers viser all forskning at det overhodet ikke er noe problem for barn å vokse opp med homofile foreldre. Du kan godt mene at mor-far-og-barn er den beste modellen rent etisk, men du har ikke noe grunnlag for å faktisk mene at barn med foreldre av motsatt kjønn har det bedre.

  2. Vel, det gjeld stort sett alle muslimske land, samt dei fleste landa i afrika og asia (det kan sjølvsagt vere unntak.) Dersom du skal adoptere eit barn frå Irak, så vil ikkje dette kunne adopterast til eit homofilt par, sidan det er ulovleg i Irak.

    Problemet er at sjølv om vi innfører adoptivrett til homofile, så vil ikkje noko konkret skje dersom dei aktuelle landa nekter å sende borna. Det er som kjent ikkje mottakarlandet som bestemmer.

    Eg har skrive at eg ikkje har noko imot innlandsadopsjon, og stebarnsadopsjon er som kjent allereie lovleg, jmf. adopsjonslova §5a (det gjeld ikkje adoptivborn som kjem frå land som ikkje godtek dette, men det kan ikkje norge gjere noko med.)

    Eg er fullt klar over at norge er ein sekulær stat, og eg har ikkje noko formeining om å endre på det. Men eg ser ikkje vitsen med å innføre noko som ikkje har noko konkret positiv effekt for homofile, men som derimot kan øydeleggje for borna.

  3. Nicolas says:

    Så en avisartikkel igår som skrev at det gjaldt stort sett alle adoptivland.

    I utgangspunktet kan vi ikke la andre land diktere vår politikk ved å skyve barn foran seg (“Vi kan ikke godta å adoptere barn til land hvor homofili er lovlig”), men slik jeg ser det burde man enkelt og greit likestille partnerskap med ekteskap og si at adopsjonslandene kan sette krav for adoptivforeldrene. Er ikke det en grei løsning?

    Når det gjelder Magazinets bekymring for de stakkars adoptivbarna (“Disse landene vil nemlig vurdere adopsjonsrett for homofile som så dramatisk at det kan bli skeptiske til om det er riktig å sende noen som helst barn til et land som kan finne på å innføre en slik lov”) så er jo den pliktetiske tilnærmingen her at vi må gjøre det vi mener er riktig, og så må utlandet stå etisk ansvarlig for sine gjerninger. Den utilitaristiske tilnærmingen er å veie kostnader opp mot gevinster og fire på våre borgeres rettigheter fordi noen truer med å la være å redde små barn.

  4. Alkymisten. says:

    Shalom, mine damer og herrer!

    Kjære edle hr. Kjetil Kringleboten.

    De taler klokt, og vent.
    Kan eg få lov å sei, at av ytterleggåande elitegrupperingar, no brukar falsk argumentasjon i kampen for ein fundementalistisk kjønnsnøytralitet. Som går utover born og kvinner.

    Til dømes seiast det at homofile skal få rett til å adoptera born eller gifta seg, grunna at dette er til barnas beste. Men dette er skjult argumentasjon. For dei som arbeidar for kjønnsnøytralitet, har ikkje bornas beste i tankane, heller ikkje stabile homofile forhold( la meg seia at eg støttar partnerskapslova og meinar båe homofile og deira born skal ha same rettsvern, som eit ekteskap).

    Det som er viktig å avsløre er ideologien bak. Og den blir avslørt når man ser at same folka arbeidar for lesbiske rett til kunstig befrukting. Kor komer barnast beste inn her? Her ser me at det ikkje handlar om barns rettar, men dei vaknes rettar!
    Og mange av dei som arbeidar for kjønnsnøytralt ekteskap, brukar no ” familieverdi- språk”, som argumentasjon. Men vi veit, at dei som arbeidar for denne ideologien, som eg vil her kalle ” det enkeltes vaknes menneskets sjølviskheits, eller ekstrem individualisme ”. Bryr seg lite om tradisjonelle familieverdiar.
    Typisk er at det er i ytterleggåande liberalistiske og venstreradikale miljø, som i Venstre og Sosialistisk Venstreparti, at kjønnsnøytralitet har mest støtte.
    Og i desse miljøa står ekteskap, familie, osv, svakt. Dei konsentrer er seg stort sett om kollektiv eller individ tenking.
    Viss eg ikkje tar heilt feil så har Unge Venstre allereie opna opp for fleirkoneri? Kanskje De veit meir om dette?

    Måle bak kjønnsnøytralt ekteskap, er ikkje å skape høgare stabilitet for homofile, men ” det multiseksuelle samfunn”, eller slik som hippiane sa det ” fri sex”.

    Ved homoadopsjon og lesbisk befrukting, viss vi hadde spurd borne kva hadde det svart ?
    Viss me hadde spurd eit born, som skulle adopterast bort, om det ville ha to mammaer, to pappar eller ei mor og ei far? Eg ting eg trur er at dei fleste barn hadde ville ha hatt ei mor. Dette er noko djupt i barnest sinn og sjel, alle fødast av ei mor og har forhopentlegvist blitt amma. Morslengselen, i barn, er så sterk, at det til og med påverkar den vaknes psyke.
    Men kva med far, pappa? Eg trur viss barn, kunne få båe i pose og sekk, så hadde dei valt far lamme mor.
    Det er noko spesielt med far. Har vi rett å ta far bort frå barn?

    Kanskje den viktigaste menneskerett, eit barn har, er å få ei mor og ein far.

    Takkar.

    Til menneskjer som vil kjempe for barns rettar og kvinnas ekteskap, sjå på desse sidene, dei er kjempe gode:
    Ekteskapet.no : http://www.ekteskapet.no/sider/artikler.asp?type=nyhet&tittel=Siste%20nytt&mal=forside&ant=3&kat=Forside

    MorFarBarn.no : http://www.morfarbarn.no/sider/tekst.asp?id=forside

    Ærbødigast.

  5. Nicolas says:

    Alkymisten: når man spør barn og voksne som faktisk har vokst opp med to homofile foreldre (eller en forelder) ser vi at de har det akkurat like bra som alle andre. Det kan være et tips å underbygge argumentasjonen din med forskning istedenfor å bare synse.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s