C.S. Lewis om evolusjon og evolusjonisme

[W]e should distinguish Evolution in this strict sense from what may be called the universal evolutionism of modern thought. By universal evolutionism I mean the belief that the very formula of universal process is from imperfect to perfect, from small beginnings to great endings, from the rudimentary to the elaborate: the belief which makes people find it natural to think that morality springs from savage taboos, adult sentiment from infantile sexual maladjustments, thought from instinct, mind from matter, organic from inorganic, cosmos from chaos. This is perhaps the deepest habit of mind in the contemporary world. It seems to me immensely implausible, because it makes the general course of nature so very unlike those parts of nature we can observe. You remember the old puzzle as to whether the owl came from the egg or the egg from the owl. The modern acquiescence in universal evolutionism is a kind of optical illusion, produced by attending exclusively to the owls emergence from the egg. We are taught from childhood to notice how the perfect oak grows from the acorn and to forget that the acorn itself was dropped by a perfect oak. We are reminded constantly that the adult human being was an embryo, never that the life of the embryo came from two adult human beings. We love to notice that the express engine of today is the descendant of the “rocket;” we do not equally remember that the ” Rocket” springs not from some even more rudimentary engine, but from something much more perfect and complicated than itself-namely, a man of genius. The obviousness or naturalness which most people seem to find in the idea of emergent evolution thus seems to be a pure hallucination.

Kjelde:

Lewis, C.S. “Is Theology Poetry?” (1945) i They Asked for a Paper (London: G.Bles, 1962). Sitert i “C.S. Lewis on Evolution.” (26.07.2007)

17 comments on “C.S. Lewis om evolusjon og evolusjonisme

  1. Nicolas says:

    Lewis hadde virkelig en ufullstendig forståelse av evolusjonsteori. Greit nok til ettersom han skrev dette på førtitallet, men det aner meg at du ikke siterte dette for å vise at Lewis argumenter ikke lenger holder vann?

  2. Lewis skriv ikkje imot evolusjonsteorien, han hadde absolutt ingenting imot den. Det han skreiv imot, var “evolusjonisme,” at alt beveger seg frå enkelt til komplekst av seg sjølv.

    Dette går jo som kjent imot kausalitetslova.

  3. Nicolas says:

    Hvilken lov er dette? Har litt problemer med å finne noe om det på nettet. Dersom det er termodynamikkens andre lov du sikter til, så er det stort sett bare kreasjonister (og Lewis?) som bruker den til å kritisere evolusjonsteorien.

    At ting beveger seg fra enkelt til komplekst “av seg selv” er enten en stråmann eller utslag av at du og Lewis ikke kan så mye om evolusjon som dere tror🙂 Man tilfører da vitterlig systemet en hel masse energi (fra sola). Jeg mener det er Dawkins som sammenligner det med at et system hvor småstein i mange størrelser ligger i en skråning. Legg til bølgeskvulp, og så – simsalabim – ordner systemet seg i et høyere grad av kompleksitet hvor steinene sorteres etter størrelse.

  4. Bjørn Are says:

    Jeg vet ikke helt hvorfor du tror dette er en debatt om evolusjon og entropi? Du ser kanskje kreasjonister ved høylys dag;-)

    Lewis snakker om den populærfilosofiske forestillingen at “alt automatisk utvikler seg til det bedre”. Uansett hvor mye man pøser på med solenergi, vil den ikke føre til at f.eks. moral alltid vil gå fra “primitiv” til “avansert”. Det er ikke slik at de varmeste landene har den beste moralen…

    Evolusjon går i alle retninger, opp og ned, frem og tilbake. Solen skinner både på rettferdig og urettferdige. Lewis sitt poeng var at populærkulturen på hans tid hadde misforstått evolusjon og laget seg en slags optimistisk folkelig filosofi ut av den.

    Siden man innen evolusjon snakker om at det over noen hundre millioner år, for atskillige arter, hadde skjedd en endring i retning av hva vi kan kalle komplekst (som jeg uansett oppfatter som noe annet enn sortering av steiner), betyr ikke det at vi har noe løfte om at tilsvarende vil skje fremover. Heller ikke på det kulturelle området.

  5. Abelard says:

    Mon tro om Lewis også kom med et lite stikk mot “the whig view of history”?

  6. Nicolas says:

    Bjørn Are: det er meget mulig at jeg ser kreasjonister på høylys dag🙂 (men merk at kreasjonismesetningen var formulert som en ganske betinget påstand). Det er meget mulig at Lewis angriper sine medmennesker, men hvis du ser på “definisjonen” hans:

    “the belief which makes people find it natural to think that morality springs from savage taboos, adult sentiment from infantile sexual maladjustments, thought from instinct, mind from matter, organic from inorganic, cosmos from chaos.”

    så er jo evolusjonsteorien et strålende eksempel på at noe kan bli mer komplisert enn delene sine, altså den “emergent evolution” som Lewis avviser i siste setning.

    Det kan godt være at Lewis egentlig snakker om dette med “utviklingen til det bedre”, men for meg ser fortsatt mer ut som om han på klassisk Lewis-vis trekker frem ting som har hatt en større skaper (raketten, embryoet, nøtta, egget) og derfra forsøker å gjøre det opplagt at alt annet vi ser rundt oss dermed også må ha hatt en skaper?

  7. Bjørn Are says:

    Neida, det er ingen tvil om at det er evolusjonsteorien som Lewis oppfatter som den bakenforliggende drivkraften til “evolusjonismen”.

    Det som er poenget hans er imidlertid ikke at evolusjonsteorien som sådan er noe feil, vitenskapelig sett, men at det er noen steg fra den til “evolusjonismen”, altså at alt uvilkårlig og automatisk går fra det mindre bra til det bedre.

    Som du sier er evolusjonsteorien et eksempel på at noe KAN gå fra “mindre konplisert” til “mer komplisert”, men det er for det første ikke noe uavvendelig og for det andre ikke så enkel å anvende på vår moralske utvikling de seneste par tusen år (evolusjon virker sjelden på så korte tidsrom).

    Lewis sitt anliggende er å formidle at dette med f.eks. moralsk forbedring – og at vi har en erkjennelse av at det faktisk er ekte bedre (og ikke bare “mer komplekst”) – er et argument for at

    a) det også finnes noe mer/annet enn biologisk evolusjon som påvirker våre liv, er ikke det identisk med å si at det ikke foregår noen evolusjon.

    b) dette ikke er noe selvfølgelig eller automatisk

    Men det er kanskje slik at du oppfatter henvisninger til noe bak naturen som et angrep på evolusjonslæren?

  8. Nicolas says:

    Jeg har litt problemer med å se at din tolkning kan leses ut av sitatet, men det er meget mulig at du har lest resten av teksten, noe jeg ikke har. Og som jeg tydeligvis ikke skrev tydelig nok i forrige kommentar har du nok helt rett i at det ikke er et angrep på evolusjonsteorien slik jeg først spekulerte i.

    Likevel kan jeg altså – ut fra det sitatet som ligger her – ikke helt forstå at Lewis kritiserer noe annet enn tanken om at kompleksitet må ha en større årsak. Han bruker halve sitatet på å forklare at selv om noe har en årsak, så har det også alltid en større og bakenforliggende årsak. Det er med andre ord et argument for at alt har en Skaper. Ut i fra Kjetils knappe svar kan det nesten se ut som om det er det han også mener sitatet sier, men det kunne jo vært interessant med kommentarer fra bloggeieren også?🙂

  9. Bjørn Are says:

    Siden bloggeieren så langt ikke svarer, noen kommentarer til fra meg.

    Min tolkning er både basert på hva Lewis skriver ellers (har lest det meste) og hva han sier i dette sitatet;-)

    “[W]e should distinguish Evolution in this strict sense from what may be called the universal evolutionism of modern thought.”

    Han sier m.a.o. tydelig fra om at han her ikke snakker om Evolution.

    “By universal evolutionism I mean the belief that the very formula of universal process is from imperfect to perfect, from small beginnings to great endings, from the rudimentary to the elaborate: the belief which makes people find it natural to think that morality springs from savage taboos, adult sentiment from infantile sexual maladjustments, thought from instinct, mind from matter, organic from inorganic, cosmos from chaos.”

    Her definerer han hva han snakker om, “Evolutionism”, en universell “fremskrittsformel” som oppfattes nærmest som en naturlov.

    “This is perhaps the deepest habit of mind in the contemporary world.”

    Den er til og med blitt en ren vanetanke.

    “It seems to me immensely implausible, because it makes the general course of nature so very unlike those parts of nature we can observe.”

    Denne uavvendelige fremskrittstroen stemmer ikke med de delene av naturen vi direkte kan observere i hverdagen (altså noe annet enn utledninger av fossiler, DNA etc.) – der må utgangspunktet være bra for at resultatet skal bli bra.

    “You remember the old puzzle as to whether the owl came from the egg or the egg from the owl. The modern acquiescence in universal evolutionism is a kind of optical illusion, produced by attending exclusively to the owls emergence from the egg. We are taught from childhood to notice how the perfect oak grows from the acorn and to forget that the acorn itself was dropped by a perfect oak. We are reminded constantly that the adult human being was an embryo, never that the life of the embryo came from two adult human beings. We love to notice that the express engine of today is the descendant of the “rocket;” we do not equally remember that the ” Rocket” springs not from some even more rudimentary engine, but from something much more perfect and complicated than itself-namely, a man of genius. The obviousness or naturalness which most people seem to find in the idea of emergent evolution thus seems to be a pure hallucination.”

    Alt vi erfarer tilsier, det m.a.o. motsatte av Evolutionism. Dermed, skal vi nå til noe bra i kultur/moral/vitenskap etc. må vi kjempe for det, med svette og tårer, det kommer ikke automatisk.

  10. Nicolas says:

    Haha, du skal ha for at du er overbærende, Bjørn Are😀 Det hjelper nok litt å ha lest mye Lewis, selv har jeg bare lest Mere Christianity (og jeg tror det blir med den ene gitt).

  11. Bjørn Are says:

    Skal forsøke å være overbærende til det også:)

    Lewis er en av det mest interessante “populærforfatterne” i det 20. århundre, enten man nå leser hva han skriver om religion, litteratur, middelalderhistorie, eller av fantasy og science fiction.

    MC er kun en samling korte radioforedrag og aldri ment som noen form for dypfilosofisk argumentasjon. Han er bedre i “Miracles” (og mer poetisk) og “The Abolition of Man” (og mer livssynsdialogistisk).

  12. Nicolas says:

    Nei, MC er definitivt oppskrytt som apologetisk bok. Det kommer kanskje av at sjeler som knapt har lest en bok i sitt liv blir svært imponert over den billedlige argumentasjonen hans.

    Usikker på om det har noe for seg for meg å lese noen av de andre bøkene: MC ga et fint innblikk i hvordan enkelte kristne tenker, men samtidig er det fryktelig irriterende å se logiske brister hver tiende side (det er ikke sikkert de er brister ettersom han er så knapp i MC, men det fremstod i alle fall slik for meg).

  13. Bjørn Are says:

    MC’s posisjon skyldes at den er rimelig avansert, samtidig som den er rimelig enkel og pedagogisk. For meg satte den rett og slett i gang en masse tanker.

    Lewis er ofte bedre til å vise områder som man kan reflektere mer over, enn til å levere alle trinnene i en argumentasjon. Skal man gjøre sistnevnte, blir det da også ofte uleselig. Jeg synes mange som angriper Lewis gjør det på feil premisser, antagelig basert på andres skryt og omtale og ikke hva Lewis selv mente å gjøre med bøkene sine.

    Men MC har ihvertfall færre feil og mangler enn de “nye ateistenes” oppskrytte leveranser;-)

  14. Eg har ingen problem med evolusjonsteorien. Men eg må spørje deg, Nicolas, kvifor bruker du den som “bevis” for at ting er tilfeldig, at ting har utvikla seg av seg sjølv? Ja, du kan bruke sola som døme, men den har jo også utvikla seg. Eller har den vore her alltid, kanskje?

    Eg inrømmer at eg tolker evolusjonsteorien inn i mi gudstru, så då bør vel du innrømme at du tolker den inn i din ateisme. For eksperiment seier ikkje mykje av seg sjølv, eit eksperiment blir alltid tolka gjennom dei føresetnadane vi møter den med. Er vi teistar, så meiner vi det er ein Gud bak, er vi ateistar, så meiner vi det ikkje.

    Men evolusjonsteorien kan ikkje seie noko om dette sjølv. Vi kan ikkje dra konklusjonen frå den til at Gud ikkje eksisterer, eller omvend.

    Og så skulle eg til å svare deg, Nicolas, på spørsmålet i svar #8, men dette tok Bjørn Are seg av i #9.

  15. Nicolas says:

    “kvifor bruker du den som “bevis” for at ting er tilfeldig, at ting har utvikla seg av seg sjølv? Ja, du kan bruke sola som døme, men den har jo også utvikla seg. Eller har den vore her alltid, kanskje?”

    Jeg bruker evolusjonsteorien som eksempel på at kompleksitet kan utvikle seg om du bare tilfører energi. Jeg forklarer ikke tilblivelsen av liv, hele universet eller solas eksistens med evolusjonsteorien🙂 Da universet oppstod hadde det mindre entropi, og denne har sunket siden. Nøyaktig hvordan universet oppstod vet jeg like mye om som du vet om Guds tilblivelse😉 (jeg tror jeg vet hva som skjedde tilbake til noen tusendels sekunder etter smellet, men når det gjelder t<0 er jeg omtrent like blank som deg).

    “Eg inrømmer at eg tolker evolusjonsteorien inn i mi gudstru, så då bør vel du innrømme at du tolker den inn i din ateisme.”

    Tja – jeg “toler den inn i min ateisme” like mye som du tolker den inn i din ateisme overfor norrønne guder, hinduismen, buddhismen, shintoismen, islam, et cetera ad infinitum. Du kan ikke tolke noe inn i fravær av troen på et konsept? (nå er folk [både teister og ateister] litt upresise og sier ofte ateisme når de mener naturalisme, er mulig det er det du sikter til).

    “Men evolusjonsteorien kan ikkje seie noko om dette sjølv. Vi kan ikkje dra konklusjonen frå den til at Gud ikkje eksisterer, eller omvend.”

    Det er vi helt enige i. Det vil si, dersom evolusjonsteorien ikke stemte ville jeg si det var ganske sannsynlig at Gud eksisterte, ettersom jeg hverken kan fatte eller begripe noen annen måte å skaffe oss all kompleksiteten vi ser rundt oss.

  16. Abelard says:

    Dette er en liten avsporing men det får la gå for denne gang😉

    Du har selvfølgelig helt rett i at ateisme ikke er et enkeltstående livssyn, det er alltid en del av et større mer eller mindre helhetlig livssyn. I en moderne vestlig kontekst er det som oftest naturalisme vi tenker på. I dagligtalen glir imidlertid disse to begrepene inn i hverandre, ofte uten problemer da de fleste av regner naturalister som det beste eksempelet i kategorien ateist (dvs. det er en “prototype”), i motsetning til for eksempel en theravada buddhist.

    Ja skal vi være litt pedantiske har du helt lett, men av og til må det være lov å bruke Davidsons velvillighetsprinsipp når vi diskuterer…🙂

  17. […] info By Kjetil Kringlebotten Categories: Filosofi and Vitskap I ein kommentar til denne tråden skriv Nicolas at “dersom evolusjonsteorien ikke stemte ville jeg si det var […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s