Kjensler og fornuft i politikken

No er det snart valkamp på kommune -og fylkesnivå, så difor vel eg å bruke litt tid på dette. Eg kjem med ujevne mellomrom til å dele nokre tankar omkring politikk. Denne er kanskje litt lang, men det for den berre vere.

I Morgenbladet si utgåve for 3. – 9. august skreiv Janne Haaland Matlary ein interessant artikkel der ho tok i Platon og Aristoteles sine tankar, og knytte dei til sin eige fag; statsvitskapen. I artikkelen tar ho tak i det eg vel å kalle “kjensletyrraniet” innan politisk debatt. Her er eit utdrag:

Politikken bør være mest mulig rasjonell… (…) Både Platon og Aristoteles definerer mennesket som et «rasjonelt og sosialt dyr», på gresk zoon politikon. Det rasjonelle er vår evne til å grunngi handlinger. Dette er uhyre aktuelt i dag fordi vi trues av en irrasjonell offentlig debatt hvor følelser og makt overtar for argumentasjonen. Det er nifst hvor lite folk flest gjennomskuer av dagens uhyre dårlige politiske diskusjoner. Det er sjelden konklusjonene følger fra premisser og i norsk politikk er det en grusom tendens til å blande normative utsagn med faktiske. Man «føler» ditt og datt — det er ufyselig å høre en politiker som føler noe. Følelser er uinteressante i politikken og hører til nød hjemme i privatsfæren. (…)

Om jeg sier at det bør være forbudt å stjele, forstår alle at jeg snakker om universalia, om det som er felles. (…) Legg merke til at dette er et etisk eller normativt utsagn: Det er feil å stjele, derfor bør det forbys. Vi kan innse at dette er riktig etisk sett fordi vi har rasjonell evne, altså er den etiske evnen medfødt og vi kan grunngi hvorfor noe er riktig eller galt — vi er rasjonelle dyr. Men om jeg sier at seiling er fint og bør påbys ved lov, vil alle stusse og si at dette kan man da ikke gjøre. De har rett, for jeg snakker da om min privatinteresse som ikke har noe med politikk å gjøre. Her ser man at antikkens tenkere også hadde rett i at vi kan skjelne mellom politisk, altså felles, og privat. Men i dag kjøres alt det private inn i offentligheten ustanselig, og ingen politiker våger å si at noe tilhører privatsfæren lenger. Men en politiker skjelne mellom det politiske og det ikke-politiske![1]

Denne artikkelen har i ettertid blitt kritisert i Morgenbladetsine debattspalter. Eg vil sjå på to bidrag; frå Elin Lerum Boasson, Ph.D-stipendiat i statsvitskap og forskar ved Fridtjof Nansens Institutt, og Øyvind Erstad, begge frå utgåva for 10. – 16. august. Eg tar sistnemnde fyrst.

Han skriv at “[e]i aggressiv hyllest til det rasjonelle i menneskenaturen og noko som vanskeleg kan karakteriserast som anna enn rein skroting av kjenslene i same.” Han fortset med å poengtere at “Platon og Aristoteles og deira analyser av det rasjonelle står sjølvsagt som klipper i historia,” men at å “avskrive kjenslene snaue to og eit halvt tu­sen års tenking og erfaring seinare” er “i drygaste laget, sjølv for ein statsvitar med røtene djupt i slavesamfunnet Antikken.” Til slutt spør han om det ikke er “nærast irrasjonelt å berre lite på den eine, når det ideelle truleg ligg i ein symbiose mellom dei begge?”[2]

Eg må seie at eg deler nokre av innvendingane, men eg trur at Matlary spissformulerte dette — kanskje for å provosere fram de debatten som no har komme i gang? La oss sjå litt på det Erstad skriv. Fyrst vil eg poengtere at kommentaren til Erstad som indirekte indikerar at Matlary er for slaveri, er upassande. Slik “argumentasjon” bør ein vere for god til. Men over til tema. Kva meiner Erstad med “[e]i aggressiv hyllest til det rasjonelle i menneskenaturen”? Kva legg Erstad i begrepet rasjonalitet? Eg kan tenke meg at han ikkje meiner det same som Matlary. Matlary seier at ho skriv i “den mer en 2000-årige vitenskaplige tradisjon som i mitt fag begynner med Platon.”[3] Difor må vi også ta tak i kva Platon og Aristoteles — som er det Marlary skriv om i kronikken — meinte med begrepet rasjonalitet. For desse handla rasjonalitet fyrst og fremst om innsikt og visdom, medan ein i våre dagar trur at rasjonell er det same som “kald og kalkulerande.” Ein trur i våre dagar at ein kalkulator er rasjonell, ein tanke Platon og Aristoteles mest sannsynleg hadde funne svært underleg. Eg trur ikkje at det Matlary kritiserer er kjensler i seg sjølv (sjølv om det kan virke slik), men “føleri,” når kjenslene tar over for fornufta. Altså trur eg ikkje at Matlary er direkte motstandar av “ein symbiose mellom dei begge,” men at ho påpeiker at denne symbiosen nærast aldri er tosidig; det fører som oftast til eit “kjensletyrrani” med overforkus på enkeltsaker og føleri. Her kan det vere på sin plass å sitere Terje Iversen Wanvik, kommunikasjonsrådgjevar Nor PR, frå Dagbladet sine debattsider. Han skriv at alle prøver å komme inn i ein “politisk arketype,” og poengterer at “[a]lle kvinnelige politikere med over middels makt høres nå ut som Gro Harlem Brundtland i sin mest landsmoderlige periode. På NRK P2s partilederutspørringer har det vært tilnærmet umulig å skille Siv fra Åslaug og Kristin.”[4]

Over til Elin Lerum Boasson. Ho spør om Matlary eigentleg meiner det ho skriv om kjenslene, og skriv:

Skal ikke politikere få lov til å jobbe for en human flyktningpolitikk dersom de har medfølelse med folk som prøver å skaffe seg et bedre liv? Skal de ikke kunne forsvare forbudet mot pornografiske filmer dersom de føler seg krenket av den slags? Er det ikke legitimt å føle at det er grenser for hvor gunstige opsjoner sjefen bør gis? Og dersom politikeren lar seg rive med av følelser — på bakgrunn av sine etiske og verdimessige grunnholdninger — bør det ikke da være bra om de fremfører sitt budskap på en intens og følelsesladd måte?[5]

Nokon gonger har eg så lyst til å sitere professor Digory Kirke sin kommentar i kap. 15 i Den siste striden, siste bok i Narnia-serien: “It’s all in Plato, all in Plato: bless me, what do they teach them at those schools!”[6] Ja, kva lærer dei no for tida, spesielt i statsvitskap? Dette minner meg om ein diskusjon eg deltok i på internettforumet Ship of Fools,[7] der ein fekk spørsmålet om dersom ein måtte velje, kva ville ein vore; Rett eller God. Eg svara at dette er eit falsk dilamma, men om eg måtte velge, så ville eg vore rett. Grunnen eg ga for dette, var at kor god du er må alltid vere knytt til kva som er rett. Og difor er ikkje dei døma Boasson nemner spesielt gode.

Vi bør jobbe for ein human flyktningepolitikk fordi dette er rett. Vi bør arbeide for forbodet mot pornografiske filmar fordi dette er rett (eg tenker ikkje her hovudsakleg på sex før ekteskapet, men pornobransjen si haldning til kvinner.) Vi bør setje grenser for kor gunstige opsjonar sjefen bør få, fordi dette er rett, etc. Altså er det ikkje kva vi “føler” som skal vere hovudkriteriet, sjølv om dette sjølvsagt er viktig, men kva som er det rette å gjere. Og det rette å gjere er det som står seg best i forhold til røynda, det vi har med best grunn til å gjere.

Ein symbiose av fornuft og kjensler er sjølvsagt vel og bra, men vi lever ikkje i ein utopi. Denne symbiosen har ein tendens til å utradere fornufta. Eller som C.S. Lewis seier det:

Nature can only raid Reason to kill; but Reason can invade Nature to take prisoners and even colonise. (…) [The relation between] Reason and Nature is what some people call an Unsymmetrical Relation. Brotherhood is a symmetrical relation because if A is the brother of B, B is the brother of A. Father-and-son is an unsymmetrical relation because if A is the father of B, B is not the father of A. The relation between Reason and Nature is of this kind. Reason is not related to Nature as Nature is related to Reason. (…) [Nature], by rebelling against Reason, destroys both Reason and itself… When we actually examine one of these invasions it looks much more like the arrival of a king among his own subjects or a mahout visiting his own elephant. The elephant may run amuck, Nature may be rebellious. But from observing what happens when Nature obeys it is almost impossible not to conclude that it is her very “nature” to be a subject. All happend as if she had been designed for that very role.[8]

Noter & referansar:

1. Matlary, Janne Haaland, “Alltid professor” (Morgenbladet, 3. – 9. august 2007, s. 20-21.), her s. 20

2. Erstad, Øyvind, “Rein skroting av kjenslene” (Morgenbladet, 10. – 16. august 2007, s. 20.)

3. Matlary, Janne Haaland, “Alltid professor,” s. 20

4. Wanvik, Terje Iversen, “Når dårlige råd er dyre” (Dagbladet, 21. august 2007, s. 40.)

5. Boasson, Elin Lerum, “Fordomsfritt og interesseløst om rasjonalitet og følelser” (Morgenbladet, 10. – 16. august 2007, s. 22.)

6. Lewis, C.S., The Last Battle (New York: Collier Books), s. 170; Sitert i Macdonald, Michael H., “In Defense of the Permanent Things” (Revision of The 1986 Winifred E. Weter Faculty Award Lecture at Seattle Pacific University, based upon a paper written for the Institute for Christian Leadership at its Writing Conference II, in April, 1984.) Macdonald skriv også at,

Lewis believed that much in the old myths points to the reality of the supernatural, and may well be a “preparatio evangelica, a divine hinting in poetic and ritual form at the same central truth which was later focussed and (so to speak) historicised in the Incarnation.” Lewis first approached Christianity from a delighted interest in, and reverence for, the best pagan imagination. He loved Balder before Christ and Plato before St Augustine. (“Religion Without Dogma,” God in the Dock, Grand Rapids, Eerdmans, p. 132.)

7. Eit problem med dette forumet er at diskusjonar som er meir enn 30 dagar gamle (dvs. dersom det er gått meir enn 30 dagar sidan siste innlegg) blir slette. Difor er det ikkje altlid al linkane virkar.

8. Lewis, C.S., Miracles: A Preliminary Study (G. Bles, 1947; Collins, 1977, 1980), s. 30.36

One comment on “Kjensler og fornuft i politikken

  1. […] Merknad: * Dette er ei tilvising til noko ho (Matlary) skreiv om i Morgenbladet 3. august 2007. Eg tok dette opp her i bloggen, i posten “Kjensler og fornuft i politikken.” […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s