Jan Bygstad om ekklesiologi, liturgi og frie former

Jan Bygstad var ein av lærarane mine då eg gjekk på Bibelskolen på Bildøy utanfor Bergen. Difor er det ein ære å la han stå for vekas sitat.

Fra slutten av 18-hundretallet har det vært en del av arvegodset hos oss at en har sett på embete og nådegaver, liturgi og frihet, kirkelig ordning og det allmenne prestedømme som motsetninger. I og med at de frie nådegaver, de frie former og den åndelige spontanitet har vært sett på som det opprinnelige og bibelske, har bedehuset med dette kunne etablere en selvforståelse som langt mer opprinnelig-bibelsk en den offisielle kirke, med den mer eller mindre uttalte kirkekritikk som lå i dette.

I tillegg har en gjerne vist til CA 7 for ytterligere å kunne legitimere egen praksis på dette område:

Det er ikke nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige tradisjoner, former eller seremonier som er fastsatt av mennesker.

På denne bakgrunn har en så kunnet forholde seg fritt og pragmatisk til alt som kan kalles ytre “former”: Dette er så allikevel bare adiafora. Til dette har en regnet liturgiske spørsmål og møteformer, organisatoriske og kirkepolitiske spørsmål, eller spørsmål knyttet til kirkeretten. Ludvig Hope kalte kirkens ytre ordning for et “stillas”, et ord som i hans munn også dekket misjonsorganisasjonenes måte å strukturere sitt arbeid på.

Denne måten har å tenke på har ført til en utstrakt pragmatisme i kirketenkningen innenfor både kirke og organisasjoner. Pragmatismen har som kjennetegn at det som anses som tjenlig for saken (evangeliet), er rett. Dette har gitt en stor grad av fleksibilitet i arbeidsformer. Men i dag tror jeg det kan være grunn til å stanse opp og stille et og annet selvransakende spørsmål. Spørsmålet er om det ikke nettopp denne tankegang som nå har gjort de kristne organisasjonene hos oss så sårbare i møte med moderniteten og den type “arbeidsformer” som holder på å omdanne bedehus og organisasjoner på gjennomgripende vis. (…)

Fordi Ånden – slik evangelisk-luthersk tro alltid har lært og bekjent – er eksklusivt knyttet til bruken av nådens midler, er det av vital betydning for menighetene hvordan de ordner seg på dette område. Jeg tror at i våre sammenhenger vil vi ha stor hjelp av å få en ny besinnelse på at i NT finnes der ingen motsetning mellom Åndens frihet og faste ordninger, mellom liturgi og vekkelse, mellom hyrdetjenesten og det allmenne prestedømme.

Kjelde:
Bygstad, Jan, “Den synlige og usynlige kirke (Ecclesia visibilis et absconditus).” Foredrag under konferansen på Bibelskolen på Fossnes 3–5. mars 2006 (Logosmappen, 27.03.2007) (25.10.2007) Du finn den også som mp3-fil.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s