Kropp, sjel, dyder og stoisk ro

I artikkelen “Stoikeren og parasitten” tar Morten Magelssen opp problematikken rundt giardiasmitte ut frå ein stoisk ståstad. Eg er stort sett einig i det han skriv, men vil gjerne utdjupe litt meir.

Sokrates hevdet at intet ondt kan skje med et godt menneske. Derfor kunne han akseptere dødsdommen med fullkommen ro. Stoikerne følger Sokrates fullt ut: Om jeg blir utsatt for stor urett, til og med om jeg blir uskyldig dømt, er ikke det noe å ta på vei for! For liv, rikdom og anseelse er likegyldige ting, og tapet av dem følgelig også. Det som derimot ikke må skje, er at jeg selv gjør urett, og slik tar skade på min sjel.

Den dydige sjelens edle karakter er ikke bare nødvendig for lykke, den er også tilstrekkelig. Ingen ytre hendelser kan frata meg lykken. Hvordan ville stoikeren reagert på vår giardia-skremsel? Med et skuldertrekk.

Jeg finner at det ofte er psykologisk sunt å tenke som stoikeren – en kognitiv egenterapi som motgift mot medias overdrivelser. Så kan man puste rolig ut, ta et steg tilbake, og rasjonelt analysere situasjonen. Da trekker man gjerne den realistiske konklusjonen: Vi skal alle dø, men det blir neppe av Giardia lamblia.[1]

Eg synst det av og til kan vere bra å tenke stoisk eg også, men eg vil gjerne legge til ein kommentar. Eg trur faktisk at det kroppslege kan ha noko å seie, rett og slett fordi vi er kroppslege skapningar, vi kan kanskje seie at vi er kroppsleggjorte sjeler, og slik vil vi alltid vere.

I bibelsk tankeliv blir døden sett på som fråskiljing. I fyrste omgang er det snakk om ei fråskiljing mellom Gud og menneske (sjå 1Mos 2:16-17.) I andre omgang er det snakk om ei fråskiljing mellom kropp og sjel. Og begge delar blir sett på som noko vondt. Men Sokrates og stoikarane såg på det siste som noko godt.

Morten er sikkert einig med meg, men eg vil berre legge til ein kort kommentar. Slik eg forstår Morten, så meiner han at vi skal setje sjela fyrst — first things first, som det heiter. Han skriv også at “[d]e eneste tingene som alltid hjelper oss, er dydene, det vil si vår karakters disposisjoner til gode handlinger: Praktisk fornuft, rettferdighet, mot, måtehold, og så videre.” I denne samanhengen er rettferda det som skaper den nødvendige harmonien — og det nødvendige hierarkiet. Peter Kreeft skriv om dette i artikkelen Justice, Wisdom, Courage, and Moderation: The Four Cardinal Virtues:

The human body has a structure that is inherent, not socially changeable, and the laws of its health are equally inherent and unchangeable, objective. The same is true of the soul. Virtue is simply health of soul. Justice, the overall virtue, is the harmony of the soul, as health is the harmony of the body. Justice is not just paying your debts, not just an external relationship between two or more people, but also and first of all the internal relationship within each individual among the parts of the soul.

The harmony is hierarchical, not egalitarian. When World follows Man, when within Man Body follows Soul, when within Soul Appetites follow Will and Will follows Reason (Wisdom), we have justice. When the hierarchy is inverted, we have injustice. Will leading Reason is rationalization and propaganda; Appetites leading Will is greed; Body leading Soul is animalism; World leading Man is unfreedom.

One comment on “Kropp, sjel, dyder og stoisk ro

  1. Morten M. says:

    Ja, jeg er som vanlig enig med deg, Kjetil. Vil få presisere at jeg finner stoisk tenkemåte besnærende, men at den opplagt har “blinde punkter”. Det er ganske spesielt å ikke anerkjenne vonde fysiske ting som reelle onder!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s