Arnfinn Pettersen om Dawkins si haldning til religion

For Dawkins er religion pr. definisjon vrangforestillinger. Og mennesker som nærer vrangforestillinger kan man synes synd på eller forakte. Det taler absolutt ikke til Dawkins fordel at han faller ned på det siste. I den grad Dawkins forsøker å forstå hvorfor mennesker tror noen av de tingene han påstår at de tror, skjer det i form av nedsettende eller patroniserende omtaler.

Det er ganske enkelt bortenfor hans fatteevne at mennesker kan ha en religiøs tro og allikevel være intelligente mennesker. Det blir særlig tydelig når han skriver om religiøse vitenskapsmenn. Da ender han raskt opp med å konkludere at de ganske enkelt ikke kan tro de tingene de sier at de tror. For vitenskapsmenn er jo så intelligente.

En annen sak er at mennesker svært sjelden tror på de tingene Dawkins hevder at de tror. Dawkins forståelse av hva religion er, koker stort sett ned til nærmest parodiske formuleringer av trosforestillinger han ikke har tatt seg bryet med å sette seg inn i. Han argumenterer ikke så mye mot stråmenn som mot stråreligioner. Konsekvensen er at religion avkles all historie, all sosiologi, all kroppslighet, all menneskelig erfaring. Den handler utelukkende om trosforestillinger. Og når disse trosforestillingene for det meste er karikaturer av faktiske sådanne, blir det vanskelig å i det hele tatt forholde seg til påstandene.

Kjelde:
Pettersen, Arnfinn, “Dawkins’ dodo” (Den Tvilsommes Annen, 29.11.2007) (30.11.2007)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s