Per Eriksen om lystenninga sin funksjon i minnegudstenestar

Pårørende glemmer ofte hva som ble sagt under minnegudstjenesten. Men de husker at det ble tent lys.

Forskerne Lars Johan Danbolt og Hans Stifoss-Hanssen har undersøkt minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer. Slike minnegudstjenester har lang tradisjon i landet vårt, men først på slutten av 1980-tallet er de blitt vanlige som et tiltak i den akutte fasen etter ulykker. (…)

En av de mest sentrale handlingene i en slik minnegudstjeneste er tenningen av lys for ofrene. Og det viser seg i ettertid at det de pårørende husker best fra minnegudstjenesten nettopp er selve lystenningen, og eventuelt lesning av de dødes navn.

Det er en spenning mellom denne nye praksisen og det som står i veiledningen til Gudstjenestebokas ordning for sørgegudstjeneste. Her understrekes det at lys i utgangspunktet er et Kristus-symbol, og at det ikke skal tennes lys som tilsvarer antall omkomne, savnede eller skadde, og at lystenning heller ikke skal kombineres med navneopplesning.

I alle de fire minnegudstjenestene som er undersøkt, er likevel lystenning nettopp knyttet opp til de som er døde eller savnet. I minnegudstjenesten i Haugesund etter Sleipnerulykken ble det båret inn 16 lys i inngangsprosesjon, noe som tilsvarte antallet omkomne (13) og savnede (3). Lysene ble plassert på alterringen i kirken etter hvert som navnene ble lest opp. Etter at navnene var lest opp og lysene satt på plass, gikk lysbærerne og satte seg på de to første benkeradene.

I minnegudstjenesten i Åmot kirke etter Åstaulykken var lystenningen plassert mellom hilsener og preken. Lystenningen ble introdusert av presten, med ordene: «Mens vi sitter så vil vi i stillhet tenne lys for de døde og de savnede etter ulykken. Vi vil tenne lys som et tegn på at Kristus i sin kjærlighet favner all verdens lidelse og sorg.» (…)

Det har altså utviklet seg en praksis som går stikk imot det som veiledningen til Gudstjenestebokas ordning for sørgegudstjenester sier. Prestene som er intervjuet av Danbolt og Stifoss-Hanssen legger vekt på at selv om lyset i utgangspunktet er et Kristus-symbol, kan det også symbolisere flere ting. En av prestene viste til bruken av lys i forbindelse med dåp, der Kristus-symbolikken er åpenbar, men der det også er nærliggende for mange å knytte lyset til barnet som blir døpt. (…)

Alle de fire minnegudstjenestene som er blitt undersøkt er blitt laget under press både med hensyn til tid og følelser. Prestene utførte et «praktisk-liturgisk arbeid under høytrykk». I denne situasjonen viser det seg at kirkens offisielle liturgi for sørge- gudstjenester ved katastrofer fra 1991 i liten grad ble tatt i bruk, med unntak av at en del bønner ble hentet derfra. Ellers ble denne gudstjenesten opplevd som nokså ovenfrastyrt og lite egnet til å ivareta lokale behov.

En prest sier det slik: «Jeg følte ( .) at Alterbokas valg på mange steder var for krevende. ( .) det var valgt tekster og ord som i altfor stor grad bar preg av å være et kirkelig utstillingsvindu, mye mer enn et forsøk på å gi form og uttrykk til folkets følelser. Og det føltes veldig sterkt da vi satt der. Vi gjør som alle prester, vi griper til boka først og ser hva vi har, og bladde opp og syntes at det gikk bare ikke an.»

Derimot hadde prestene god nytte av liturgier som var benyttet ved lignende hendelser andre steder. Liturgien fra Åstaulykken har for eksempel blitt brukt, omarbeidet og tilpasset to av de andre ulykkene i studien. Liturgien ble skapt nedenfra, og konteksten og situasjonen la sterke føringer på utformingen, skriver Danbolt/Stifoss-Hanssen.

Og da kommer lysene fram.

Kjelde:
Eriksen, Per, “Tenner lys for de døde” Tro.etikk.eksistens (Vårt Land Nettutgåva, 17.12.2007) (10.01.2008)

One comment on “Per Eriksen om lystenninga sin funksjon i minnegudstenestar

  1. swede1875 says:

    Nå, det verkar vara spännande studie! Har inte tänkt på att det är ett sådant nytt bruk. Här i Stockholm brukar det även hållas ceremonier i stadshuset efter större kriser, det skulle vara spännande att jämföra deras uppbyggnad med kyrkans liturgiska ordning.

    //Joakim

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s