Peder K. Solberg om Inkarnasjonen

Kirken «oppfant» ikke gudmennesket Jesus. De første disiplene visste ikke hva de skulle tro. I tre år vandret de rundt med denne mannen som stillet bølgene, som helbredet syke og reiste opp døde. Gang på gang sa og gjorde han det bare Gud kan si og gjøre. Likevel: De visste ikke hva de skulle tro. Konklusjonen var ganske enkelt for ufattelig, slik den har vært det for utallige mennesker både i og utenfor kirken siden. Det var først ettter møtet med den oppstandne at det ufattelige virkelig sank inn i dem: Der er sant! Han er Gud selv! Mange utslukningsforsøk til tross: Dette vitnesbyrdet har siden spredd seg som en ild gjennom millioner av mennesker som har erfart et reelt møte med den oppstandne. Det er sant! Han er Gud selv!

En slik tro totalforvandler ikke bare den kristnes syn på verden. Om det er sant at Gud ble menneske, er verden ganske enkelt ikke den samme: Det skapte har i Jesus fått del i guddommelig natur. Gud sitter ikke bare i sin himmel og ser kjærlig og medlidende på sin falne skapning. Han identifiserer seg med den og forener seg med den! Han bærer dens synd og skyld på korset for der å «dra alle til seg» (Joh. 12,32), inn i det guddommelige fellesskapet.

Kjelde:
Solberg, Peder K.; Opning til Over Alt (tidsskrift for Peterstiftelsen), nr. 4, 2004, s. 2-3

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s