Spørsmål til adventistane

Ordet “påske” kjem av det hebraiske ordet pesach, og viser til feiringa av Guds gjerningar for Israelittane medan dei var i Egypt. Dei to viktigaste tibodsrekkene byrjar med ei tilviding til dette. “Eg er Herren din Gud, som førte deg ut or Egypt, or trælehuset.” (2Mos 20:2) “Eg er Herren din Gud, som førte deg ut or Egypt, or trælehuset.” (5Mos 5:6) Israelittane er også kalla til å feire dette kvart år, for å minnast dette.

Dette kan vi sjå som ein type av den nye pakta, der Kristus redda oss ut av vårt “personlege Egypt,” dvs. at Han redda oss frå synda si makt. Men enkelte adventistar påstår att å feire påske er eit heidensk tradisjon. Kvifor blir dette heidensk med eingong kristne (eller i alle fall katolikkar) gjer det? Og vidare; Dersom vi, på den eine sida, ikkje skal feire påske, fordi dette visstnok er ein “heidensk tradisjon,” kvifor skal vi då, på den andre sida, halde dei andre boda?

10 comments on “Spørsmål til adventistane

  1. Lars Dorland says:

    “Men enkelte adventistar påstår att å feire påske er eit heidensk tradisjon.” – Det er totalt unfair at klandre os andre for nogle enkelte adventisters misforståelser.

    Jeg er ved at uddanne mig til adventistpræst, og jeg elsker påsken! Det samme gør alle mine studiekammerater, er jeg sikker på. Jeg har lige skrevet en artikel om påsken til det danske Adventnyt (SDA’s medlemsblad), og jeg skal gerne dele artiklen på min blog, når tiden bliver til det.

  2. Ja, eg har mistenkt dei adventistane eg har snakka med på nettet for å vere fanatiske.

  3. Leif Gunnar says:

    Nå må du opptre renhåret kmann, dette har du fått svar på før og du bør ikke forsøke å renvaske deg selv slik du nå gjør.

    Jeg og setter pris på påsken og det Gud har gitt oss men jeg setter ikke pros på de som forsøker å endre tid og lov. Påskehøytiden er flyttet til hedensk tid og på den måten bedrevet kompromisser med Guds gaver og hedenske ritualer/ tilbedelsesformer. Men du er fri til å holde enhver høytid etter hva du selv vil men gjør ikke hedenskap til sannhet over Guds ord sannheter. Der ligger nøkkelen for de religiøse “svaksynte” å se.

  4. Du er svært flinkt til å komme med påstandar, men å dokumentere dei er du ikkje like flink til, Leif Gunnar. Ikkje noko nytt under sola, altså.

  5. Leif Gunnar says:

    Alle vet det jeg nå sa, til og med du vet dette, inklusive i Menighets Fakultetet.
    Det er bare ett horn som dette verset passer til og du vet det

    Dan 7:25 og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid [ett år og to år og et halvt år.]

    Her har du fakta om forandringen fra Sabbath til soldagen: http://maranathamedia.com/start/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=743

    +

    http://maranathamedia.com/start/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=1541&Itemid=42

    og
    http://maranathamedia.com/start/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=672&Itemid=42

    Anbefales Kjetil.

  6. Den fyrste linken din skriv at

    [t]he nations surrounding ancient Israel worshipped many gods, including the sun, moon and planets… [T]he day “Sunday” is named after the sun god.

    Webster’s Dictionary: “Sunday: So called because this day was anciently dedicated to the sun”. 1973 Edition

    Som vanleg lyser kunnskapsløysa lang veg. I Kyrkja vert ikkje søndagen kalle ‘søndag,’ men ‘Herrens dag,’ fordi Kristus stod opp at den fyrste dagen i veka. Laurdagen vert kalla for sabbat, på kyrkjeleg latin, sabbato. Og forresten, Kristus er sola, Makalki 4:2

    “Men for dykk som har age for mitt namn,
    skal rettferdssola renna
    med lækjedom under sine venger.
    De skal gå ut og kjæta dykk som kalvar
    når dei slepp or fjøset.”

  7. Lars Dorland says:

    Dan 7,25 er hyppigt anvendt af adventister til at understrege, at den historiske kirke (bemærk at jeg ikke siger “den katolske kirke”) ændrede på sabbatten. Jeg har aldrig hørt Dan 7,25 brugt i forbindelse med påsken, og det er for mig at se to ret forskellige diskussioner, da sabbatten er af en helt anden og meget mere betydningsfuld karakter end påsken.

    Hvad der dog står klart er, at du, Kjetil, lavede en stråmand i dit oplæg og lagde en løgn til en anden kristen kirke. Dette er kritisabelt! Som om der ikke allerede roterer nok myter rundt, både om RKK og SDA. På den måde diskuterer du i samme polariserende ånd, som disse yderliggående adventister gør.

  8. I Dan 7:25 står det: “Og han skal tala mot Den Høgste og fara hardt fram mot dei heilage åt Den Høgste. Han skal setja seg føre å endra tider og lover, og dei heilage skal gjevast i hans hand éi tid og tider og ei halv tid.”

    Men det er ikkje sant at den historiske kyrkja endra på sabbaten. På kyrkjeleg latin heiter søndag Domingo og laurdag heiter sabbato. Poenget er at ein ikkje feira sabbaten på søndagen, men Kristi oppstode.

    Jødekristne skal sjølvsagt feire sabbaten. Men det har seg faktisk slik at kristne som ikkje er jødar ikkje treng å feire sabbaten, jmf. Kol 2:16. (Og ikkje kom her med påstandar at “sabbatar” ikkje betyr nettopp “sabbatar” i dette verset.)

    Dessutan, dersom den historiske kyrkja feira Herrens oppstode i staden for sabbaten (dei som ikkje var jødar), så har eg ikkje noko problem med det. Det er ikkje Bibelen, men kyrkja, som er “støtte og grunnvoll for sanninga.”

  9. Øyvind says:

    Haha, hvilke høytider er det vel ikke som er lagt på “hedenske” tidspunkt.

    Jul, som kommer fra den romeskre høytiden Saturnalia, til ære for Saturn. I desember.

    Påske er basert på veldig mange forskjellige hedenske høytider. Asperkter som oppstandelsen fra de døde er ikke engang her unik. Naturens gjenfødelse etter vinteren er en gammel skikk.

    Det var to av de viktigste. Det finnes utallige helgendager (det er tross alt katolisisme vi snakker om her) osv. som er plassert på mindre høytider.

    Og min sanne, fra King James:

    “And he shall speak [great] words against the most High, and shall wear out the saints of the most High, and think to change times and laws: and they shall be given into his hand until a time and times and the dividing of time.”

    Hvem er her High? Det er ikke vikingenes jol, og det er ikke romernes saturnalia, så mye må være sikkert. Ikke engang den norske stat. “Times and laws” kan heller ikke direkte oversettes til høytider (om du nå oversetter fra arameisk, arabisk eller engelsk) og tidspunkt for faktiske hendelser. Dere feirer jul pga. jesu fødsel, ikke fordi denne jesus sa at dere skulle feire kristmesse i midten av desember.

    PS! Digger denne kløfta: “Menighets Fakultetet”.

  10. Øyvind,

    Haha, hvilke høytider er det vel ikke som er lagt på “hedenske” tidspunkt.

    Jul, som kommer fra den romeskre høytiden Saturnalia, til ære for Saturn. I desember.

    Her i Noreg har vi eit uheldig namn på denne festen, men i england heiter det jo Christmas, slik som det i tidlegare tider heitte ‘Kristmennes’ her i landet. Men det er faktisk ikkje rett at vi feirer dette i desember fordi det var ein romersk fest då. Faktisk så feirer vi ‘Kristmesse’ 25. desmber fordi det då er 9 månadar sidan 25. mars, som tradisjinelt sett har blitt sett på som dagen då Kristus vart unnfanga (og også den dagen han vart krossfest i overkant av 30 år seinare).

    Påske er basert på veldig mange forskjellige hedenske høytider. Asperkter som oppstandelsen fra de døde er ikke engang her unik. Naturens gjenfødelse etter vinteren er en gammel skikk.

    Som sagt, den kristne påsken kjem av den hebraiske. Du tenker på den nymotens engelske ordbruken, ‘Easter.’

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s