Ekskluderande nattverdspraksis?

Sigurd Røiseland skriv i Vårt Land 20.02.08 (s. 24) om det han kallar for ‘ekskluderande nattverdspraksis.’ Han skriv:

Så snart presten har sagt «kom, for alt er ferdig», så reiser nesten alle nattverdsgjestene seg og går fram og står i kø foran alterringen. Resultatet er at noen ganske få, kanskje de fleste i dåpsfølget, blir sittende igjen, nærmest på utstilling i kirken. Ikke særlig inkluderende, spør du meg.

Vel, dette er vel snarare eit symptom på støa i ‘folkekyrkja.’ I dåpsliturgien, som foreldra og faddarane seier seg einige i under dåpen, står det at foreldra har eit ‘heilagt ansvar’ — “å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.” (mi utheving)

Men det er vel ikkje så farleg. Vi kan jo alltids endre dette for å ‘inkludere folk.’ Kva er inkludering? Er det å endre på det som ein skal inkluderast i? Dette minner litt om Noreg sin inkluderingspolitikk i innvandringspolitikken.

Røiseland skriv vidare:

I samme forbindelse vil jeg nevne den vanlige praksisen med nattverd på høytidsdagene. Jeg synes det er vemodig at juledag og påskedag nå stort sett er forbeholdt den nattverdfeirende menighet. Jubelen og gleden i disse gudstjenestene ønsker jeg virkelig at flest mulig kunen få del i, også de som av en eller annen grunn er fremmede for nattverden.

Ja, det er vemodig at juledag og påskedag går til å gjere det vi har blitt kalla til av Kristus. Kan vi ikkje heller finne på noko sjølv? Det er ikkje så farleg men han der Jesus, veit du.

Ironien til sides. Kvifor er det slik at dei som går i kyrkja kvar einaste søndag alltid er dei som må ’tilpasse’ seg? Og veit ikkje Røiseland at nattverden er sjølve kjerna i den kristne gudstenesta, saman med læra frå apostlane, fellesskapet og bønene (jmf. Apg 4:42ff)?

Er ikkje dei faste kyrkjegåarane noko verdt? Kvifor skal vi endre på dette, spesielt sidan vi er kalla til å feire nattverd? Fjerner vi nattverden, spesielt frå høgtidsdagane, så fjerne vi sjølve pulsslaget i gudstenesta.

Veit de ikkje at litt surdeig syrer heile deigen? Reinsa ut den gamle surdeigen, så de kan vera ein ny deig! De er då som usyrt brød. For vårt påskelam er slakta, Kristus. Så lat oss halda høgtid, ikkje med gamal surdeig av vondskap og synd, men med reinleiks og sannings usyrte brød. (1Kor 5:5a-8, 1978/85)

One comment on “Ekskluderande nattverdspraksis?

  1. Harald says:

    Jeg reagerte også på disse pussige innleggene – Røiseland fikk jo støtte av en annen kar i et oppfølgingsinnlegg. Jeg for min del mener at vi bør feire nattverd oftere i gudstjenestene, ikke sjeldnere, og strebe mot å gjøre nattverden både vanligere og mer tilgjengelig – ikke det motsatte, slik Røiseland foreslår.

    Hvem er det egentlig som ekskluderer? I Den norske kirke er det i grunnen bare medlemmet selv som eventuelt kan ekskludere nettopp seg selv fra nattverden. Nattverden er ellers åpen for alle. At Røiseland ekskluderer seg selv er hans sak, men han virkelig ikke forvente at kirken skal endre sin selvforståelse bare av den grunn.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s