Forslag til ny nattverdsliturgi i DNK

No har kyrkja lagt ut forslag til ny nattverdsliturgi på nettsidene sine. Den finst til no berre på bokmål, noko som nok er fordi dette berre er eit forslag. Eg er litt skeptisk til liturgien, og endå meir skeptisk til intensjonane bak den. I saksframlegget (s. 4) står det ei liste over dei “laga” nattverden har:

  • Den er et måltid; en gjentakelse av Jesu siste måltid med disiplene, og en videreføring av jødiske måltidstradisjoner. I dag er nattverdmåltidet svært stilisert, det ligner ikke mye på et vanlig måltid, men det er viktig at tegnene på at det er et måltid er tydelige: Vi samles rundt et bord, måltidet gjøres i stand, ordentlig mat settes frem og vi spiser og drikker sammen.
  • Som måltid skaper nattverden dermed også fellesskap. Det synlige fellesskapet mellom de som faktisk er til stede, peker utover seg selv, og symboliserer et fellesskap med alle kristne i nåtid og fortid. Men først og fremst er nattverden fellesskap med Jesus Kristus. Det gamle ordet ihukommelse betyr at nattverden er et minnemåltid, og at fortid, nåtid og fremtid smelter sammen i et øyeblikk hvor Jesus Kristus er konkret til stede med sin frelse, i brødet og vinen,.
  • Den er uttrykk for vår takk for alle Guds gjerninger mot oss, men først og fremst fordi Guds sønn ble sendt til vår frelse. Nattverden kalles ofte eukaristi, som er det greske ordet for takk/takksigelse. Dette er noe som først og fremst er et element som kommer til syne i den delen av liturgien som i forslaget kalles “Nattverdbønn”, ofte betegnet som den store nattverdbønnen.

Det fyrste punktet avslørerat dei som har lagt fram dette forslaget er svært historielause. Påskemåltidet er også ‘svært stilisert,’ og liturgisk. Det er rett at dei fyrste kristne ofte kombinerte nattverden med eit vanleg måltid, men det er ikkje for ingenting at dette vart skild ut, slik Paulus skriv om.

Vidare, som eg allereie har påpeikt, så vil ein bruke syrt brød. Det står (s. 7) at i “en lang periode av kirkens historie har det i vår kirketradisjon bare vært brukt ugjæret brød, ofte symbolsk koblet til det jødiske påskemåltidet med bruk av usyret brød. Andre tradisjoner har beholdt gjæret brød, slik det var i den tidlige kirken, og i vår tid har stadig flere kirkesamfunn gått tilbake til denne skikken.” Kven har sagt at dei fyrste kristne brukte gjæra brød? Vel, eg kjem tilbake med fleire tankar etter kvart.

4 comments on “Forslag til ny nattverdsliturgi i DNK

  1. Ellen says:

    Syns liturgien ser fin ut, jeg. Ikke masse mas om synd og skyld slik som vi har i dagens liturgi, men mye takknemlighet og glede over skaperverket og fellesskapet. Så får vi håpe det blir bra melodier til, og at vi kan messe enda mer av liturgien enn i dag.

  2. Gudstenesta er jo nettopp ein plass der vi kan søkje tilgjeving for syndene våre. I Didache står det, i kap. 14:1, at på “Herrens søndag skal dere komme sammen og bryte brød og holde takkebønn, etter at dere først har bekjent deres synder, slik at deres offer kan være rent.”[*]

    Og eg kan ikkje sjå at det er så mykje “mas om synd og skuld” i dagens liturgi. Det er ei syndsvedkjenning og eit kyrie.

    Eg kan nemne at eg også synst at dagens syndsvedkjenning kanskje er litt “pietistisk,” og at eg difor sende inn eit forslag til ny, på nynorsk og bokmål (eg forma den etter dagens ordlyd):

    “Heilage Gud, himmelske Far, sjå i nåde til meg, for eg lever ikkje alltid opp til det gode du har lagt ned i meg. For eg er skapt i Ditt bilete til store ting, men kjenner den vonde hugen i hjarta mitt. Gjer meg rein og fri for skuld, og reinsa meg for mi synd! Gud, skap i meg eit reint hjarta, gjev meg ei ny og stødig ånd slik at eg, ved din nåde, kan elska Deg og mine medmenneske av eit heilt hjarta. Amen!”

    “Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, for jeg lever ikke alltid opp til det gode du har lagt ned i meg. For jeg er skapt i Ditt bilde til store ting, men kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd! Gud, skap et rent hjerte i meg, gi meg en ny og stø ånd slik at jeg, ved din nåde, kan elske Deg og mine medmennesker av et helt hjerte. Amen!”

    Det går også an å bruke andre former.

    [*] Baasland, Ernst & Hvalvik, Reidar (red.), De apostoliske fedre. I norsk oversettelse med innledninger og noter (Oslo: Luther, 1984; 1997), s. 28

  3. Ellen says:

    Her snakket jeg først og fremst om nattverdsliturgien da.

    Når det gjelder syndsbekjennelser sånn generelt, så fins det jo mye bra i Davids-salmene. Kanskje trenger vi ikke finne opp noe nytt her, men kan bruke dem mer aktivt i gudstjenesten i steden?

    For øvrig bra med folk som deg som sender inn forslag!!

    Men hva tenker du om absolusjon? Dersom vi fremdeles skal ha syndsbekjennelse, er det i alle fall viktig med tilgivelse. Slik det er nå blir jo syndsbekjennelsen hengende i løse lufta. Tilgivelsen blir først nevnt i nattverdsliturgien og knyttet til det at man mottar nattverden. Har du noen tanker om det?

  4. I nattverdsliturgien er det eit Agnus Dei. Fjerner vi dette, så kan vi like godt slutte å feire messe. Messe handlar om at vi kan få syndene våre tilgjevne, og få del i fellesskapet med Gud og dei heilage.

    Når det gjeld absulasjon, så kan present seie ein tradisjonell absulasjon, det har eg vore framme med heile tida. Han kan, om ikkje meir, i alle fall sitere 1Joh 1:9: “Men dersom vi sannar syndene våre, er han trufast og rettferdig, så han tilgjev oss syndene og reinsar oss for all urettferd.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s