“For så elska Gud verda…”

Eit tema som ofte kjem opp i diskusjonar med ikkje-kristne er kvifor Kristus måtte dø. For nokre dagar sidan las eg denne Wikipedia-artikkelen om offer (eng. sacrifice). Der stod det ein del om offer i kristendommen, men eg meiner at den ikkje treff heilt. Artikkelen er heilt grei, men eg meiner den er litt mangelfull. Det står å lese:

In Christian teaching, God became incarnate in Jesus Christ to accomplish the reconciliation of God and humanity, which had separated itself from God through sin… According to the view that has dominated Western theology since early in the 2nd millennium, God’s justice required an atonement for sin from humanity if human beings were to be restored to their place in creation and saved from damnation. However, God knew limited human beings could not make sufficient atonement, for humanity’s offence to God was infinite, so God sent his only Son to become the sacrifice of the everlasting covenant. In Christian theology, this sacrifice replaced the insufficient animal sacrifice of the Old Covenant; Christ the “Lamb of God” replaced the lambs’ sacrifice of the ancient Korban Todah (the Rite of Thanksgiving), chief of which is the Passover in the Mosaic law.

Problemet er at denne er litt generell, og opnar for ei gal tolking av krossofferet — at Gud aktivt straffa sin eigen Son for at vi skulle sleppe unna straffa, slik vi kan lese det i desse orda frå Arnulf Øverland sitt velkjente foredrag “Kristendommen — den tiende landeplage” frå 1933:

Den gode Gud kunde ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunde heller ikke frelse oss på annen måte enn ved å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» hende, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld.

Man kan kalle det å rette baker for smed.

Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.

Men problemet er at dette er langt frå det Bibelen sjølv seier, og det dei klassiske kristne kyrkjene alltid har lært oss. Men dessverre er det nok akkurat dette Øverland har lært som liten. Han skriv jo vidare at dette er “den rene lære, den kristne tro, min barnetro. Jeg har ikke glemt den, den er banket inn i mig med en kjepp, og ingen skal ta den fra mig!” Og eg må seie at eg sjølv har blitt lært dette fleire stader. Men kva seier Bibelen? Jo, den fokuserer på at Kristus er prest og Herrens tenar.

Dette kan vi mellom anna sjå i dei fire songane om Herrens tenar (Jahve Ebed) i Jesaja. (Sjå Jes 42:1-9; 49:1-6; 50:4-11; 52:13-53:12.) Tittelen Jahve Ebed kan — og bør etter mi meining — også omsetjast som ‘Herrens prest.’ Messias er, både i jødedommen og i kristendommen, ein hovudsakleg presteleg tittel, og alle bilete rundt Messias kulminerer i prestetenesta. Faktisk vil eg påstå at alle bilete Bibelen bruker om frelsa kulminerer i, og må forståast på bakgrunn av, prestetenesta — og då spesielt Kristus som øvsteprest.

Og eit av dei bibelstadene som vert sitert desidert mest når ein skal snakke om Kristi liv og virke, spesielt Hans rolle som frelsar, er den fjerde songen om Herrens tenar, Jes 52:13-53:12. Og eit vers som ofte vert sitert, er Jes 53:4: “Sanneleg, våre sjukdomar tok han på seg, og våre pinsler bar han. Vi trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og ille plaga.”

Legg merke til ordlyden. Folket trudde at Herrens tenar var “heimsøkt, slegen av Gud og ille plaga.” Men det står ingen plass at Han faktisk var det. Men det mest interessante her, er å sjå på fyrste del av verset, der det står at “våre sjukdomar tok han på seg, og våre pinsler bar han.” For korleis vert dette tolka av Bibelen sjølv? La oss lese Matt 8:16f:

Då det vart kveld, kom dei til han med mange som hadde vonde ånder. Han dreiv ut åndene med eit ord og lækte alle som var sjuke. Slik skulle det oppfyllast, det ordet som er tala gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sjukdomar.[1]

Ein tolka altså ikkje denne teksten til at Kristus faktisk aktivt overførte våre synder og vår straff på seg sjølv, slik at Gud kunne drepe Han i staden for oss. Nei, det står at han lækte menneska og dreiv ut vonde ånder. Vi må altså ikkje sjå på Kristi verk som ein reint juridisk transaksjon der ein person vert frikjent fordi ein annan seier at han kan ta straffa hans. Dette ville heller ikkje vore i tråd med Guds rettferd — og eg ville vore einig med Arnulf Øverland at dette ville klart vore å rette bakar for smed.

Poenget er at ikkje at Kristus måtte fordi Gud krev død, men at Han måtte gå gjennom alle delar av den menneskelege erfaring, inkludert døden, for å gjenopprette tilværet. Kristus lækte menneskenaturen innanifrå, og gav oss del i sitt eige liv. Dette er prestetenesta i sin essens. Kristus utførte ikkje sitt oppdrag i staden for oss, men på vegner av oss. Og det er nettopp det Adam opphavleg var sett til. (Det er ein gammal jødisk — og kristen — tradisjon som seier at Adam vart satt til prest for heile skaparverket.)

Vi må altså sjå på Kristi verk som ein sakramental offerhandling der Han — som vår prest, mellommann mellom Gud og menneske — ber menneskenaturen fram som eit heilagt og fullkomme offer, ikkje fordi Gud krev død og fordøming, men fordi Gud ynskjer at vårt fokus fyrst og fremst skal vere på Han, på livet og sanninga.

Forfattaren av Hebrerbrevet tar dette opp i kap. 10, der han siterer Salme 40:7-9 (etter Septuaginta). Han legg orda i Kristi — i Messias sin — munn: “Slaktoffer og offergåve ville du ikkje ha, men ein kropp laga du til meg; ville du ikkje ha, men ein lekam laga du til meg; brennoffer og syndoffer har du inga glede av. Då sa eg: Sjå, her kjem eg for å gjera din vilje, Gud. I bokrullen er det skrive om meg.” (Hebr 10:5-7)

Han skriv så at på grunn av Guds vilje “er vi helga ved at Jesu Kristi kropp vart boren fram som offer éin gong for alle.” (Hebr 10:10) Og denne sakramentale handlinga handlar ikkje om ein juridisk transaksjon, men om at Kristus, ved å vere menneske, gav sin menneskenatur tilbake til Faderen. Når du ofrar til Gud så gjev du ikkje av ditt eige, men du gjev tilbake av det du har fått. Slik presten seier det i offerkollekten (Dnk): “Herre Gud, himmelske Far, di er jorda og det som fyller den. Alt det vi eig, høyrer deg til.” Det er i lys av dette vi må sjå Kristi verk — frå inkarnasjon til død. Han fullførte det som Adam vart sett til, å gje skaparverket, og seg sjølv, tilbake til Faderen i takk og tilbeding. Og offer handlar ikkje om død, men om liv — vi gjev livet til Gud.

Hovudbodskapen i Bibelen er ikkje at Gud krev død, men at Han vil gje oss liv. Det er ikkje at Han vil fordøma oss, men at Han vil frelsa oss. Som Kristus sjølv sa det, i Joh 3:16f: “For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sende ikkje Son sin til verda for at han skulle dømma verda, men for at verda skulle bli frelst ved han.”

Ære vere Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vera skal, ein sann Gud frå æve til æve. Amen.

Noter:

[1] Ordlyden er litt annleis her, sidan ein i NT bruker den greske GT-omsetjinga Septuaginta (LXX). Men det har ikkje så mykje å seie i denne samanhengen. ‘Pinsler,’ ‘sjukdomar’ og ‘plage’ er relativt synonyme.

5 comments on ““For så elska Gud verda…”

  1. Nicolas says:

    “Poenget er at ikkje at Kristus måtte fordi Gud krev død, men at Han måtte gå gjennom alle delar av den menneskelege erfaring, inkludert døden, for å gjenopprette tilværet. Kristus lækte menneskenaturen innanifrå, og gav oss del i sitt eige liv. Dette er prestetenesta i sin essens. Kristus utførte ikkje sitt oppdrag i staden for oss, men på vegner av oss. Og det er nettopp det Adam opphavleg var sett til.”

    To momenter:

    1) Jeg mener ikke å kverulere, men siden det virker som om du skriver for oss som tenker at Øverland er inne på noe må jeg bare opplyse om at jeg fortsatt ikke “tar” poenget. Hvorfor kunne ikke Gud bare kunne knipse med fingrene og make it so, men måtte “gi” oss sin sønn for å få til noe? Og jeg mener forskjellen på “istedenfor” og “på vegne av oss” blir flisespikking, så lenge det fortsatt måtte skje for at Gud skulle fikse noe som hadde gått galt.

    2) Du påpeker selv at mange kristne lærer bort den typen kristendom Øverland kritiserer. Og hvis jeg ikke tar helt feil, så påpeker Richard Dawkins det følgende, som jeg mener mange av hans kritikere har oversett: den kristendommen du tror på og her forfekter er ganske annerledes fra den kristendommen som mange av de mindre beleste kristne tror på. Og iom at Jesu offer må kunne sies å være det aller mest sentrale i kristendommen er jo det litt ironisk.

  2. Harald says:

    Kjære Kjetil: Dette er noe av det mer spennende jeg har lest om forsoningen, ever. Og det sier ikke lite!

  3. Nicolas. Du har rett i at mi tru er annleis enn mange si. Men over til ditt spørsmål; eg meiner — som er vanleg i den ortodokse kyrkja — at inkarnasjonen ikkje er noko ‘plan b,’ men heller ‘plan a.’ Inkarnasjonen er målet frå byrjinga av.

  4. Karsten Eig says:

    For oss som ikke tror virker hele “frelsen” ganske oppkonstruert.

    Gud skaper verden, og menneskene (eller gudider evolusjonen, alt etter hva man tror på). Mennesket synder, spiser eple, snur seg fra Gud og får fri vilje og kunnskap om godst og ondt. Gud vet selvsagt dette på forhånd, han er allvitende. (Dessuten har jeg i de aller fleste debatter om Det Ondes problem blitt møtt av et argument av at mennesket må ha fri vilje for ikke å være en robot, og det ville være ondt). Man må altså forutsette at Gud visste på forhånd, og kanskje til og med ønsket at mennesket skulle begå denne synden. Likevel blir han sint, sender Adam og Eva ut av paradiset og dømmer mennesket til fortapelse. Slik går no dagan i noen tusen år, inntil Gud finner ut at han skal frelse oss, ved at sønnen hans skal ta på seg våre egne synder. Det er jo egentlig ganske undødvendig, Gud er da allmektig og kan frelse hvem han vil? Snakk om å gå over bekken etter vann for å ikke løse et problem han selv skapte, og visste på forhånd at ville oppstå, i stedet for å unngå hele problemet på forhånd.

    Jeg har hørt en forklaring om at Gud ikke har noe valg med å la de som ikke tror gå i fortapelse, fordi de vender seg bort fra ham. So much for tilgivelse og romslighet, der altså. Det blir en fri vilje uten fri vilje – fordi konsekvensen er evig straff. Kanskje Gud heller skulle gjøre noe med verdens dævelskap og dermed fortjene at folk tror på ham? Det gjør han ikke nå, med all sult, krig og nød. I stedet straffer han de som er så frekke å opponere med helt urimelige sanksjoner. Han opptrer som en diktator med for stort ego. Dessuten kunne han jo skapt mennesket med fri vilje, men slik at vi faktisk brukte denne frie viljen til det gode fremfor det onde. Det gjorde han ikke.

    Ja, jeg kaller det fortsatt å rette baker for smed. Dessuten løser det ingen problemer siden mennesket fortsatt vil synde, men det er visst greit så lenge vi tror på Jesus og ber om tilgivelse.

  5. predikeren says:

    Johan Herman Wessel skrev diktet “Smeden og bakeren” som er opphavet til ordtaket om å rette baker for smed. Et fornøyelig dikt.
    Josef delte fengselplass, i Egypt, med bakeren og munnskjenken. Begge hadde arbeidet for Farao, men bare munnskjenken ble innsatt i sitt gamle yrke. Her går det nemlig også ille for bakeren.

    En av Jesu lignelser sier at himmelens rike er å likne med en kvinne som gjemte surdeig i melet sitt.
    Etter en tid var alt melet syrnet.

    Du skal ikke ha bakt så veldig mye før du vet at syrnet mel er ubrukelig til baking.
    Det er slik man lager gjær.. men melet kan rett og slett ikke brukes, det blir bare kastet..

    Så når Jesus lærer oss at himmelens rike er å ligne med en kvinne som gjør dette, gjemmer surdeigen i melet, så gir det ettertanke.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s