NLM som eige kyrkjesamfunn

Vårt Land (VL) melder at no skal visstnok Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM, Sambandet) verta eige kyrkjesamfunn. Men korleis skal det gå til? Skal dei framleis halde fram med det dei har gjort, eller skal dei omorganisere alt? Slik eg ser det, så bør dei gjere det siste. I VL-artikkelen står det:

Mot fem stemmer ble et forslag som ligger tett opptil Frelsesarméens modell vedtatt. Misjonssambandet skal registrere et trossamfunn hvor kirkeløse kan melde seg inn og få en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen. Trossamfunnet vil være et tilbud til de som ønsker å melde seg inn, og ikke et krav til misjonsfolket.

Dei skal altså ligga “tett opptil Frelsesarméens modell.” Og kva er denne modellen? Jo, Frelsesarméen er så lågkyrkjeleg som du kan få det. Dei har ikkje sakrament. No skal det påpeikast at NLM har både dåp og nattverd, men spørsmålet mitt er kor stort omfang dette vil få i nyorganiseringa. I denne VL-artikkelen står det at “NLM praktiserer ordningen med «fri nattverd», som ikke er bundet opp til en ordinert prest. Denne ordningen vil fortsette.” I ein diskusjon om dette på debattsidene til VL, seier ‘Teodor’:

Fra et klassisk luthersk synspunkt er nattverd forrettet av lekfolk høyst irregulært på grensen av ugyldig. Et eget samfunn må etter apostolisk skikk etablere et eget preste/pastor-embete av vedvarende karakter. Dette går NLM inn på på misjonsmarken, men driver med “embetsmessig frigang” på hjemmeplan – helt siden Ludvig Hopes dager. (Kjelde)

Og dette siste er svært interessant. Mgr. Roald Nikolai Flemestad skriv litt om dette på bloggen til Den nordisk-katolske kyrkja (DNKK):

Ved møtet i Calmeyergatens misjonshus i 1920 ble det avdekket sterk uenighet mellom Ole Hallesby og Ludvig Hope. Førstnevnte mente at utfordringen fra den fremvoksende liberale teologi var så alvorlig at det ble nødvendig å bryte med statskirkeordningen og danne et nytt kirkesamfunn. Hallesbys analyse kom imidlertid til kort overfor Hopes ønske om “lekmannaslinja”, dvs. friheten til å organisere egne nattverdfeirende fellesskap innenfor statskirkeordningen.

Efterhvert som kirkestriden tiltok gjennom 1920-årene, prøvde Hallesby å heve konfliktnivået ved å kalle til boykott — ikke bare av liberale prester, men også av selve ordningen med menighetsråd. Han tapte imidlertid igjen overfor Hope som mente at man heller skulle takke Gud for statskirkeordningen som gav en slik kontaktflate med folket. “Fåren for kyrkja kjem frå dei kyrkjege”, gjør Hope gjeldende i “Kyrkja og Guds folk” fra 1923 og skriver at en troende prest kan være en støtte fare for kristne arbeidet enn en vantro prest.

Det underliggende uenighet mellom de to “høvdingene i Guds rike” gjelder altså spørsmålet om kirkeordningens betydning for troslivet. Mens Hallesby fremhevet betydningen av det konkrete, hevdet Hope at “gudslivet står over lovparagrafer og regler”. Kirkeordningen er derfor ikke bare et adiaforon, men å ligne med et tomt skall. I 1932 faller så de famøse ord: “Kyrkja er eit stillas me står på mens me held på byggja Jesu Kristi kyrkja.”

Siden 1920 har Kinamisjonen/NLM fulgt Hopes “isolasjonslinje” fra den offisielle kirke med tilsvarende avvisning av dem som med Hallesby ville føre en “konfrontasjonslinje” innenfor kirkeordningen.

Det største problemet med at NLM vert eige kyrkjesamfunn meiner eg ligg i nettopp dette. Vil dei halda fram med Hope-modellen, eller vil dei gå over til Hallesby sin modell? Eg håpar at det vert det siste. Men det ser ikkje slik ut, ettersom at dei held fram med såkalla ‘fri nattverd.’ At dei samstundes vel å kalla seg ‘luthersk’ ser eg på som svært underleg. I CA 7 står det at “det alltid vil verta verande éi heilag kyrkje. Men kyrkja er forsamlinga av dei heilage, der evangeliet vert lært reint og sakramenta forvalta rett.” Og vidare, i CA 14, står det “at i kyrkja bør ingen læra offentleg eller forvalta sakramenta utan at han er retteleg kalla.” (Spørsmålet er kva det vil seie å vera ‘retteleg kalla.’ Betyr det å ha eit indre kall? Eller å ha eit ytre kall? I luthersk teologi betyr det å ha begge delar. Ergo er ‘fri nattverd’ klart uluthersk.)

Då vil eg avslutte ved å sitere meg sjølv, frå ein kommentar til Fr. Flemestad sitt innlegg:

Det store spørsmålet er sjølvsagt om dei klarar å gjere dette nok sakramentalt. Dersom dei held fram med nattverd maks ein gong i månaden så er dei — i alle fall i mine auge — ikkje eit kyrkjesamfunn. Kyrkja skal samlast rundt ord og sakrament.

One comment on “NLM som eige kyrkjesamfunn

  1. […] Denne finst også på Katolikken. (Lettare redigert.) […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s