RE: Nokre spørsmål rundt messeofferlæra

For litt over ei veke sidan la eg inn eit innlegg om den katolske messeofferlæra slik den kjem fram i den romerske messa etter Trent. (Heretter; TLM, Tridentine Latin Mass.) I det innlegget la eg fram nokre tankar omkring offertoriet i TLM, og kvifor eg ikkje har blitt katolikk. Eg var klar på at eg ikkje hadde noko “problem med at Kristi offer vert ‘re-presentert’ i messa. Kristus er det sanne påskelam, så vi må — liksom jødane med det ‘profetiske’ lammet — konsumere det.” La meg sitere offertoriet frå TLM:

Ta imot, hellige Fader, allmektige evige Gud, dette uplettede offer, som jeg, din uverdige tjener, bærer fram til deg, min levende og sanne Gud, for mine utallige synder, feil, forsømmelser, og også for alle som er til stede her, men også for alle troende kristne, levende og døde, så dette offer for meg og for dem må bli til frelse og evig liv. Amen. (…)

Vi bærer fram for deg, Herre, frelsens kalk, idet vi påkaller din nåde, så den med vellukt må stige opp for din guddommelige majestets åsyn til frelse for oss og hele verden.

I ydmykhets ånd og med botefullt sinn ber vi deg: ta imot oss, Herre, og la dette offer i dag fullbyrdes slik for ditt åsyn at det tekkes deg, Herre og Gud.

Kom Helliggjører, allmektige evige Gud, og vel†sign dette offer som er gjort rede for ditt hellige navn.[1]

Eg la så fram nokre spørsmål:

Vil ikkje dette seie at vi ber fram offer for å tekkast Gud? Eg har alltid forstått offertoriet som den plassen der kyrkjelyden ber fram sitt offer, at offergåvene (brød, vin, etc.) representerer kyrkjelyden. Og at dette offeret vert teke opp i Kristi offer og fullkommengjort, konsekrert. (Slik at vi vert Kristi lekam.) Men korleis kan vi bera fram offer som ‘tekkast Gud’ eller offer for synder?

På laurdag (14. februar) la eg inn eit spørsmål omkring dette ieit katolsk diskusjonsforum. Der fekk eg nokre svar: “The language of the Offertory is anticipatory – the oblations will be offered for those things [my numberless sins, offenses and negligences].” Og: “[The] Victim, a real sacrifice, Christ Himself, is the oblation, the offering, which is being offered, through a language of anticipation. Just as we refer to the bread as the Host before it is consecrated, Host means Victim.”

Ut frå dette virkar det som om at offertoriet, i katolsk forstand (både i TLM og i Novus Ordo) er eit bønfalling til Gud om at våre offer skal verta omskapte til Kristi offer — at vi (som gjev oss sjølv i gåvene) vert tekne opp i Kristus (som er offeret), og vert omskapte til Kristi lekam. Slik Paulus seier det: “Velsigningsbegeret som vi velsignar, gjev det ikkje del i Kristi blod? Brødet som vi bryt, gjev det ikkje del i Kristi kropp? Fordi det er eitt brød, er vi alle éin kropp. For vi har alle del i det eine brødet.” (1Kor 10:16f)

I offertoriet, der vi ber fram vår takkebøn, vår evkaristi, ber vi Gud ta imot våre offer, vår ‘åndelege gudsteneste,’ og fullkommengjere dei ved Jesus Kristus. “Tankegangen bak offertoriet,” skriv Terje Tønnessen, “er at vi bærer førstegrøden av alt det skapte til Herren. (…) Gavene som bæres fram under offertoriet representerer oss selv. Det er vi som bæres fram, legges på alteret, løftes opp i nådens stråleglans — ved Kristus og med Kristus og i Kristus. Offertoriet er et selvoffer, et offer av, med, for, fra oss selv. Alt som er vårt har vi fått.”[2] Som vi syng i ein kjent kristen sang: “Alt for Jesu fot jeg legger, alt hva jeg her kaller mitt.” Ved å knyta våre offer til Kristus, til Hans offer, seier vi at våre offer er ingenting utan Kristus. “Ingen kjem til Faderen utan gjennom meg,” seier Han (Joh 14:6). Og eg trur det gjeld for våre åndelege (men ikkje anti-materielle) offer også, dei som “er til hugnad for Gud ved Jesus Kristus.” (1Pet 2:5, jmf. Rom 12:1)

Ut frå dette vil eg no seie at eg ikkje har noko teologisk problem med offertoriet TLM, men eg må likevel seie at eg trur at språket der kan misforståast. Difor må eg innrømme at eg synst denne bøna, som eg har sett saman av element henta frå TLM-liturgien og ei messebok utvikla av Svenn Martinsen (prest i Øygarden, Dnk), dekkar dette mykje betre. Det får fram offeret betre enn Novus Ordo, og eg trur det slepp unna misforståingane rundt TML. (P = prest. A = alle, med feit skrift.) Eg seier ikkje at folk skal bruke denne, og eg vil ikkje brukt den sjølv om eg var prest (det er ikkje opp til den einskilde person å bestemma liturgien), men eg trur at den kunne vore eit forslag til evt. liturgirevisjonar.

P: Velsigna vere du, Herre, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi motteke + det brødet vi ber fram for deg, ei frukt av jorda og av menneska sitt arbeid, som for oss vert livsens brød.

A: Velsigna vere Gud i all æve.

P: [Legg vatn i vinen] Gud, du som på underfull måte har skapt menneskenaturens vørdnad, og endå meir har atterreist den: Lat oss ved vatnet og vinen sitt mysterium få del i guddomleg natur hjå Han som tok på seg menneskeleg natur, Jesus Kristus, din Son, vår Herre, som med deg lever og råder, i eining med Den Heilage Ande, éin sann Gud frå æve og til æve.

A: Amen.

P: Velsigna vere du, Herre, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi motteke + den vinen vi ber fram for deg, ei frukt av vintreet og av menneska sitt arbeid, som for oss vert frelseskalken.

A: Velsigna vere Gud i all æve.

P: Kom Heilag Ande og velsigna desse gåvene + som vi har gjort i stand på dette heilage altaret.

A: Amen. Ja, kom du Heilage Ande.

P: [Fører hendene saman] Brør og systre, lat oss be om at Gud, den allmektige, må sjå i nåde til oss og gåvene våre.

Herre Gud, himmelske Far, Di er jorda og det som fyller henne. Alt det vi eig høyrer deg til. Av ditt eige gjev vi deg attende. Tak i nåde imot vår tilbeding, takk og kjærleik. Vi ber fram oss sjølve, vår ånd, sjel og lekam som eit levande og heilagt offer. Audmjukt ber vi deg: Sjå ikkje på vår synd og skuld, men sjå på det reine og lytelause offeret din kjære Son har brakt, og tak imot oss i nåde. Høyr våre bøner og lat oss bli forma etter biletet av Han, få del i guddomleg natur, og visa lydnad mot det kall du har gjeve oss i tankar, ord og gjerningar. Ved Jesus Kristus, vår Herre.

A: Til lov og ære for Hans Namn og til frelse for heile verda. Amen.

Noter:

[1] Messeboken — Missale Romanum. Latin og norsk. Oslo katolske bispedømme 1961, s. 446.447

[2] Terje Tønnessen, Kristus blant dere — Håpet om herligheten. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden. Saeculum 2004, s. 59

One comment on “RE: Nokre spørsmål rundt messeofferlæra

  1. […] offertorium by Kjetil Kringlebotten Eg har allereie skrive litt om offeret i nattverden, her og her. Men eg ville gjerne sitere kyrkjefaderen Kyprian (i engelsk omsetjing), for å få litt diskusjon […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s