Katolsk, ålmenn eller verdsvid?

Via Oddvar Moi

I fylgje DagenMagazinet meiner MF-professor Hans Kvalbein at nemninga ålmenn er ei dårleg omsetjing av det greske uttrykket katholikos, som seinare har blitt ‘latinifisert’ med uttrykket catholicam. “Ordet «allmenn» er en dårlig oversettelse av det greske «katholikos»,” seier han, og held fram: “Dette er brukt i den romersk-katolske kirkes trosbekjennelse (credo). Men å innføre begrepet katolsk i stedenfor allmenn, vil heller ikke fungere i Norge, fordi man her assosierer dette med en bestemt annen kirke, nemlig Den romersk-katolske kirke. Derfor bør revisjonen ta sikte på å vurdere et begrep som «hellig verdensvid kirke» isteden.” Men eg er ueinig. Eg bruker heilt medvite katolsk. For både ‘ålmenn’ (som gjev oss ‘folkekyrkjekonnotasjonar’) og ‘verdsvid’/’universell’ er utvatna omsetjingar av katolsk.

“Begrepet «katholikos» betyr å favne helheten,” skriv biskop Olav Skjevesland, “men det kan lett gi assosiasjoner til Den romersk-katolske kirke. Utfordringen er å finne et ekvivalent, eller sagt på godt norsk, en tilsvarende motsvarende uttrykk som saklig sett ivaretatt tekstens materielle innhold.”

Problemet er, trur eg, at ein misforstår kva nemninga ‘katolsk’ betyr. For vil ikkje ‘verdsvid’ også vera litt misvisande? Nemninga ‘katolsk’ handlar jo ikkje om kor utbreiddt trua er. Det handlar om trua i seg sjølv. (Byrja kristentrua å vera katolsk på eit seint tidspunkt, då den var blitt ‘verdsvid’?)

Arve Brunvoll forklarar kvifor ein brukte eit låneord frå gresk (catholicam/catholicus) i Apostolikum, ein latinsk tekst. Nemninga, skriv Brunvoll, “er nytta i staden for eit vanleg latinsk ord for «ålmenn» (t.d. universalis), truleg av di catholicus alt hadde teke til å få ei fast tyding; det målbar ikkje berre dette at kyrkja er ålmenn, men òg noko om den trua som kyrkja stod for.”[1]

Og eg trur også at Msgr. Roald N. Flemestad, biskop electus og generalvikar i Den nordisk-katolske kyrkja, har nokre kloke ord om tydinga til nemninga ‘katolsk’:

Ordet katolsk er avledet av den greske ordsammensetningen katha (i følge) + holos (hel). Begrepet kath-holon betegner da det som overensstemmer med helheten. At ordet tidlig i den kristne språkbruk fikk et særegent betydningsinnhold, viser seg i oversettelsen av trosbekjennelsen fra gresk til latin. For å beskrive kirkens sanne vesen valgte man både i den apostoliske og nikenske trosbekjennelse å beholde katolsk (catholicam) som låneord fra gresk. Det latinske uttrykk alminnelig (universalis) kunne altså ikke sakssvarende gjengi meningen med ordet katolsk. Kirken er ikke alminnelig i betydning alment forekommende blant alle mennesker, men katolsk fordi hun til alle tider og steder er forpliktet til å forkynne det samme evangelium.

Verken ‘ålmenn,’ ‘verdsvid’ eller ‘universell’ klarar å fanga inn tydinga bak nemninga ‘katolsk.’ Så, i staden for å kapitulera for uvissa til folket, og seie at folk vil oppfatta dette som ‘romersk-katolsk,’ så kan ein jo vurdere å lære folk kva dette betyr.

Noter:

[1] Arve Brunvoll, Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Ny omsetjing med innleiingar og notar. Oslo: Lunde 1979, s. 19

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s