Kristensionisme og dispensjonalisme

Via Harald Hauge

I går stod det ein artikkel i Vårt Land om kristensionistiske strøymingar, mellom anan i det amerikanske samfunnet. Dei skriv:

Den kristne sionismes historie er omtrent en 200 år lang, og har sine røtter tilbake til den puritanske vekkelsen i England. Sterke endetidsforventninger med troen på at Kristus skulle komme igjen før Tusenårsriket og de spredte stammer av Israel skulle samles i Palestina, preget bevegelsen. I dag har den kristensionistiske bevegelse over 50 millioner tilhengere i USA og har en stor politisk innflytelse på amerikansk politikk. Omtrent 80.000 pastorer målbærer deres syn, med 1.000 radiostasjoner og omtrent hundre TV-stasjoner. Veien mellom teologi og politikk er svært kort.

Til dette seier Jens Olav Mæland, som for tida er sokneprest i Etne og som er aktuell med boka Glemt av sine egne — Rapport fra de kristnes situasjon i Det hellige land, at dette ikkje er noko vi kristne bør halda på med. Eg trur ikkje at han nødvendigvis ikkje er einig med at vi kan støtte den sekulære staten Israel,[1] men at vi ikkje skal støtte desse på teologisk grunnlag. Og her er eg heilt einig. Han presenterer sju punkt som beskriv kristensionismen. Eg vil ta dei opp her:

  1. To ulike pakter
  2. Tusenårsriket
  3. Eksklusiv nasjonalisme
  4. Nasjonalistisk ”forløysing”
  5. Tempelet skal byggjast opp att
  6. Guds utvalte folk og stat
  7. Heilag maktbruk

Eg vil her kort kommentere dei.

1. To ulike pakter: Mæland skriv at ”[tanken] er at Gud gjennomfører sin frelses-plan gjennom to ulike paktsinngåelser — en med folkeslagene og en annen med jødene. Pinsedag var startpunktet for pakten med folkeslagene, da den kristne kirke ble etablert.” Dette skal sjølvsagt jødar få lov til å tru — dei har trass alt trusfridom! — men eg trur at dette er noko vi kristne bør halda oss langt borte frå. Mæland poengterer:

Noen mener at Israel må erobre mer land før vendepunktet kommer, mens andre mener at moskéen på Tempelplassen må ødelegges og tempelet gjenreises før det hele snur. Selve pakten med Israel vil bli inngått når Jesus kommer igjen som Messias og blir leder for både jødene og for hele verden. Dette skjer ved det store slaget på Harmaggedon.

Men eg trur ikkje at uttrykket ”den nye pakta” må forståast som at det no finst to pakter — éi gammal (med israelsfolket) og éi ny med folkeslaga. Det er éi og same pakt, som fekk si oppfylling og fullending i Kristus. Jeremia skriv litt om at Herren skal oppretta ei ny pakt, Jer 31:31-37:

31 Sjå, dagar skal koma, seier Herren, då eg gjer ei ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, 32 ei pakt som er annleis enn den eg gjorde med fedrane deira, den gongen eg tok dei i handa og førte dei ut or Egypt, den pakta med meg som dei braut, endå eg var deira rette herre, seier Herren. 33 Nei, såleis er den pakta eg vil gjera med Israels-folket i dagar som kjem, lyder ordet frå Herren: Eg vil leggja mi lov i hugen deira og skriva henne i hjarta deira. Eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk. 34 Då skal ingen lenger læra sin neste og sin bror og seia: ”Kjenn Herren!” For dei skal alle kjenna meg, både små og store, seier Herren. For eg vil tilgje deira misgjerning og aldri meir koma deira synd i hug. 35 Så seier Herren, han som sette sola til å lysa om dagen og laga det så at månen og stjernene lyser om natta, han som rører opp havet så bylgjene brusar, – Herren, Allhærs Gud, er hans namn: 36 Lèt eg denne skipnaden vika, lyder ordet frå Herren, skal Israels-ætta òg for alltid halda opp med å vera mitt folk. 37 Så seier Herren: Kan himmelen der oppe mælast, og grunnvollane under jorda der nede granskast, då vil eg òg støyta frå meg heile Israels ætt for alt dei har gjort, seier Herren.

Gud har gjort éi pakt, og den pakta fullenda Han i Kristus — og frå jødane vart frelsa sendt ut i verda.[2] Enkelte kallar dette for ”erstatningsteologi,” men det er — pardon my french — berre tullprat. Ordet ”erstatningsteologi” er ein negativ teologi, der ein seier at kyrkja har ”teke plassen” til Israel. Men det er jo kyrkja som er fullendinga av Israel, og den vart ikkje starta av grekarar, men av jødar.

2. Tusenårsriket: I den kristensionistiske tolkinga av ”tusenårsriket” seier ein at Kristus, som ein ”verdsleg” konge, skal styre verda frå Jerusalem i tusen år. Ein tek altså enkelte ting litt for bokstavleg. Mæland seier:

En av premissene for en slik tolkning er at Det gamle testamentet er likeverdig med Det nye og skal tolkes helt bokstavelig. Etablering av den kristne kirke gjennom pinsedagen og kirkens misjon er nærmest en parentes i Guds frelseshusholdning. Vekten ligger på det som skal skje med Israel i endetiden. Jesu rolle i Guds frelsesplan tilkjennes bare en liten og ubetydelig plass. Løftene i Det gamle testamentet blir politisert og materialisert, og det legges ikke vekt på at løftene får sin oppfyllelse i Jesus Kristus.

3. Eksklusiv nasjonalisme og 4. Nasjonalistisk ”forløysing”: Her legg ein vekt på at for at løfta skal kunna oppfyllast, må den politiske staten Israel atter oppreisast. Men kvifor skal vi kristne tru det? Vi trur at oppfyllinga av løfta skjer i og med det nye Jerusalem, ikkje ved ein religiøs-politisk stat. Mæland skriv at han før trudde at palestinarane, både muslimar og kristne, ”var en folkegruppe som sto i veien for Guds plan.”

5. Tempelet skal byggjast opp att: Det er nok her eg er mest motstandar av kristensionismen. At jødar har lyst til å oppretta ofringane har dei lov til, men at vi som kristne skal støtta dette er eg heilt totalt imot. Mæland seier det best:

Tanken om at «Kristi offer er gjort en gang for alle», og at tempelets tid ble avviklet med Jesus, oversees. Tempelplanene ses på som en terrortrussel av den israelske sikkerhetstjenesten.

Ideen er at Kristus skal komma tilbake å reinsa templet.[3] Eg er usikker på kor dei har dette frå, men dersom det stemmer, så trur eg heller at det er snakk om at Han skal reinsa folket sitt, som er eit tempel for Gud.[4] Dette kan også sjåast i samanheng med Kristi reinsing av templet, mellom anna i Joh 2:

13 Det nærma seg no påskehøgtida til jødane, og Jesus gjekk opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der. 15 Då laga han seg ei svepe av reip og dreiv dei alle ut av heilagdomen, og sauene og oksane med. Myntane til pengevekslarane kasta han utover og velte borda deira, 16 og til dei som selde duer, sa han: ”Få dette ut herifrå! Gjer ikkje huset åt Far min til ein marknadsplass!” 17 Disiplane hans hugsa at det står skrive: Brennande iver for ditt hus vil tæra meg opp!

18 Då tok jødane til orde og spurde han: ”Kan du visa oss eit teikn på at du har rett til å gjera dette?” 19 Jesus svara: ”Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.” 20 Då sa jødane: ”I førtiseks år har dei bygd på dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?” 21 Men det tempelet han tala om, var hans eigen kropp. 22 Då han hadde stått opp frå dei døde, hugsa disiplane hans at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.

Her samanliknar Kristus templet med sin eigen lekam, og som Kristne er vi Hans lekam, jmf. 1Kor 12.

6. Guds utvalte folk og stat: Her må eg seie meg heilt og haldent einig i Mæland sin kritikk. Han seier:

Unnlater en å velsigne Israel mister en Guds velsignelse og kommer inn under forbannelsen. Folkeslagenes oppgave er uavkortet å trøste og velsigne Israel. De kristne kirkene i Israel står i veien for det store som skal skje gjennom Israel, og faller utenfor utvelgelsen.

Dette slår beina under heile det kristne ”prosjekt,” og vi kan ikkje som kristne ha noko med dette å gjere.

7. Heilag maktbruk: Eg er av dei som irriterar meg over grunnlaus kritikk overfor Israel, men som samstundes ikkje skjønar kvifor vi skal velsigna alt Israel gjer som stat. Dette viser oss kor djupt irrasjonelt kristensionismens — årvaring kontroversiell påstand! — antikristlege og sjølvkomponerte puslespel av bibelvers eigentleg er.

Noter:

[1] Med ”sekulær” meiner eg ikkje ”gudlaus,” men borgarleg.

[2] Sjå Joh 4:22, Jes 66:20ff, Rom 15:16.

[3] Den siste kommentaren til Mæland handlar om enkelte grupperingar som har som mål å sprenge vekk moskeen og klippedomen på tempelhøgda.

[4] Sjå 1Kor 3:16f, 6:19; 2Kor 6:16 (14ff); Ef 2:21f; Hebr 3:6; 2Pet 2:5.

5 comments on “Kristensionisme og dispensjonalisme

  1. Trond says:

    “Dette viser oss kor djupt irrasjonelt kristensionismens — årvaring kontroversiell påstand! — antikristlege og sjølvkomponerte puslespel av bibelvers eigentleg er.”

    Takk!

    Fint innlegg!

    .Trond

  2. predikeren says:

    En skal huske på at da jødene begynte å vende “tilbake” til Jerusalem, og de fikk staten Israel av Europa, gikk det en vekkelse over den kristne verden. Man frydet seg over alle GTs profetord om at jødene skulle vende tilbake, nå gikk i oppfyllelse for deres øyne.
    Dette ble diskutert og snakket om i alle trossamfunn og det ble endel uenighet i tolkningene her. Dengangen sa kirken tydelig at de var det nye Israel, og at det som skjedde var tilfeldig og ikke en bibelsk profetioppfyllelse.
    Etter 7 dagers krigen var det en ny, tilsvarende diskusjon i alle trossamfunnene. Fremdeles var det mange som gledet seg over Israel, mens andre begynte å få motforestillinger. Nå var kirken kommet “de Israelvennlige”mer i møte, de sa ikke lenger at bare de(kirken) var det nye Israel, og de hadde inlemmet forbønn for jødene i gudstjenestens liturgi.
    For troende folk flest, var det den greie formensom gjaldt:
    ” at dette sa Gud engang , og nå skjer det.”
    Det er legfolkets tro, og deres leseferdigheter i all enkelhet, som har størst gjennomslag , lengst levetid og dypest røtter.
    De leser og tenker ikke så kompliserte tanker om hvem som forfattet hva, og hvilke teologisk/politiske hensyn som må ivaretaes. De leser 5mos 30(og alle andre profetord) “som det står”, og tror det og fryder seg.
    “Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forlagt deg, og du tar det til hjertet ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til, og du av hjertet og all din sjel omvender deg til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder dig idag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg, og han skal atter samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt dig iblandt. Om I enn er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg derfra. Og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie; og Han skal gjøre vel imot dig og gjøre deg tallrikere enn dine fedre.”
    Når Moses legger frem velsignelsen og forbannelsen, er det fullendelsen av loven for jødene i den gamle pakt.
    Og enhver som leser ser at dette konkrete jordiske løfte om å vende tilbake til det lovede land etter lang og vond tid hvor folket er spredt som fremmed i mange fremmede land, er direket knyttet til Mose lovs velsignelse og forbannelse. Altså direkte til kjernen i loven.
    Og ethvert legfolks hjerte som har kjent nåden, vil glede seg over å se ordet skje.
    Det er klart at denne pakten er Jødenes.
    Vår pakt er Ny, og er i Kjærligheten , lovens oppfyllelse, med et åndelig tempel og troens skjulte liv. Jødenes pakt er synlig, jordisk, politisk med løfter som omfatter hele folket :
    “Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte, og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve.”

    Dette har ikke “Herren din Gud” oppfylt ennå.
    Og da er det alltid noen som blir utålmodige og vil ordne opp selv.De vil så gjerne finne på noe de selv må utrette, eller hjelpe til med. Om ikke annet så kan de heie på Israel når de kriger, eller undertrykker andre. Det er beklagelig. Jeg ser ofte denslags oppførsel helt ned i de små menighetsforhold.
    Israel vil også oppfylle dette selv, ved krig og undertrykkelse.

    Ihvertfall, det jeg vil frem til er at legfolket ikke er den type “sionister”, men lesende, tenkende troene.

  3. No trur eg nok at Mæland sin kritikk går meir mot dei som bruker dette som ei “politisk brekkstang,” for å vinna fram. Men eg er heilt einig med hans teologiske kritikk av denne “kristensionismen.” Det er berre éi pakt — og den gjeld alle, både jødar og “grekarar.” “De er alle Guds born ved trua på Kristus Jesus,” skriv Paulus. “For de, så mange som er døypte til Kristus, har ikledt dykk Kristus. Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje træl eller fri, her er ikkje mann eller kvinne; de er alle ein i Kristus Jesus. Og høyrer de Kristus til, er de Abrahams ætt, arvingar etter lovnaden.” (Gal 3:26-29)

    Ergo er det éi ætt, Abrahamsætta, og den får vi del i ved Kristus.

  4. predikeren says:

    Ja, i den nye pakt, i Kristus Jesus er alle ett.
    Men Kristus, som Messias, har disse profetier knyttet til de messianske løfter.

  5. Ja, kanskje det. Men det betyr ikkje at vi kristne skal støtte noko som helst atteroppbygging av tempelet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s