Kommunitetar og husforsamlingar

I det siste har det vore ein lang diskusjon[1] omkring forholdet mellom lekfolk og prestar (og biskopar), og vi kom mellom anna inn på spørsmålet rundt husforsamlingar og kommunitetar. Eg postar no eit nytt innlegg, sidan eg her vil fokusera på eit av spørsmåla, og så kan vi diskutere resten i den opphavlege posten.

I ein av kommentarane eg (og ein annan) fekk frå ein av debattantane, Sjur Jansen (som har ein blogg her) vert det hevda at vi “gjør narr av vennemåltider i menighetssammenheng.” Eg kan sjølvsagt ikkje svara for andre enn meg sjølv, men eg vil seie at eg faktisk bur i ein kommunitet i Bergen, ein studentheim: Collegium Sta Sunniva / Sta Sunniva Studenthjem. (Nettsidene har ikkje vore oppdatert på lenge, men det står litt om livet på huset der.) Der har vi ein forstandar, som — for å parafrasera Sjur Jansenopnar heimen sin for samlingar.

Mandag – fredag har vi morgonmesse kl. 07.20, med nattverd — samt at vi har ein lang frukost kvar fredag, som også er open for folk som ikkje bur der. Mandag – tordag har vi også kveldsbøn. (Tysdag er det taizébøn; mandag, onsdag og torsdag er det tidebøn, der vi ber bibelske salmar slik kyrkja har gjort til alle tider.) Utanom dette kan folk sjølvsagt ha bønemøte i kapellet, og så er det i tillegg ein del foredragsverksemd.

Ut frå dette er det berre tull at eg “gjør narr av vennemåltider i menighetssammenheng.” Eg er med på dette ofte. Det eg ikkje ser at Sjur Jansen (eller Are Karlsen) har påvist, er at dette nødvendigvis står i motsetnad til ein hierarkisk struktur. Eg lever dagleg i dette, og finn denne premissen heilt malplassert, direkte feilaktig — samt svært prega av ein stråmannsargumentasjon der ein kjempar mot ein abstrakt idé om kva hierarki er, og kva ‘frukt’ det produserar. For meg virkar det også å vera prega av ein kvasi-marxistisk ‘systemkritikk’ der ein, i staden for å kritisera (syndige) menneske, endar opp med å kritisere eit abstrakt ‘system.’

Så, kunne dei kanskje vist kvifor vi skal tru på premissen om at hierarki står i motsetning til fellesskap, når det ikkje stemmer overens med erfaringa?

Noter:

[1] Sjå her, her og her.

4 comments on “Kommunitetar og husforsamlingar

  1. Are Karlsen says:

    Kjetil,

    Jeg setter pris på at du fortsetter å skrive om dette temaet.

    I vår forrige tråd, hadde presten (husker ikke navnet) en god åpning for en samtale, som ikke ble fulgt opp, nemlig hvilke kristne verdier som hierarki kommer i strid med.

    Jeg åpnet med å si at korset er utgangspunktet for alle kristne verdier. Og jeg mener at korset og hierarki er to gjensidig uforenlige størrelser.

    Ut fra korset kommer andre bibelske verdier:
    – tjenerskap
    – gjensidig underordning

    Apostlenes virke var preget av dette: Et ikke-hierarkisk tjenerskap i gjensidig underordning. Hierarkiske verdier og strukturer er etter-bibelske konstruksjoner, initiert av Ignatius av Antiokia i en diskontinuitet til Skrfiten, noe både lutherske og katolske teologer er enige om.

    Dette er selvfølgelig ikke Kirken enig i, og vil ikke bli det før den går fra å være Kirke til å bli kirke.

  2. Erlend F. says:

    Mens det snakkes om lekfolk… I Åpenbaringsboken sier Gud at Han hater nikolaittenes gjerninger. Hva er en nikolaitt? Jeg siterer fra boken “An Exposition of the Seven Church Ages” av William Branham:

    “What are these Nicolaitanes? The word comes from two Greek words. Nikao, which means to conquer, and Laos, which means the laity. In plain fact, somebody was doing something in that early church which was conquering the laity. If the laity were being conquered, then it must have been some “authority” there doing it.

    What was it that God hated that was happening in that church? What was going on then, and is now going on today, is exactly what the word Nicolaitane means. The people were being subjected somehow in a way that was absolutely contrary to the Word of God.

    (…)

    The third age revealed by the Spirit of prophecy that the worldly church would adopt Nicolaitanism as a doctrine. The separation of the clergy from the laity grew from the Biblical truth of the elders (shepherds of local flocks) ruling the flock by the Word, to the ‘deeds of Nicolaitanes’ wherein the clergy set themselves in ranks one over the other, which unscriptural formula then evolved into a priesthood that placed the clergy between man and God, giving the clergy certain rights all the while denying the laity their God-given rights.

    This was usurpation. In this age it became a doctrine. It was established in the church as the assured word of God, which indeed it was not. But the clergy called it the Word of God and therefore the doctrine was antichrist.”

  3. Det er rett og slett eit eksempel på at ein tek eit vanleg ord frå gresk, og tolkar det slik ein sjølv ynskjer. Dette er rett og slett eit skuleeksempel på såkalle ‘esegese,’ i motsetnad til ‘eksegese.’ ‘Eksegese’ betyr at ein les noko ut frå teksten, medan ‘esegese’ betyr at ein les noko — i denne samanhengen: sine eigne tankar — inn i teksten.

    Ordet Branham skriv om betyr rett og slett berre at det er nokon som står imot Guds folk. Det Branham — og du — gjer, er å applisera dette på Den katolske kyrkja. Men de gjer ikkje noko argument for at det er Den katolske kyrkja det er snakk om. De brukar altså konklusjonen som premiss. Men de kan ikkje forventa at alle blondt godtek den premissen.

  4. rootsman says:

    “Mens det snakkes om lekfolk… I Åpenbaringsboken sier Gud at Han hater nikolaittenes gjerninger. Hva er en nikolaitt? …”

    Både Åpenbaringsboken og de tidlige Kirkefedrene omtaler Nikolaittene som en sekt som dukket opp i Lilleasia i slutten av det første århundre. Altså en fysisk gruppe mennesker som på et tidspunkt i historien førte vranglære og levde i lovløshet. Disse var en av mange gnostiske sekter som forsvant fra historien etter litt tid. Kirkens “clergy” la seg altså ikke under for disse, men bekjempet dem.

    Da blir det temmelig søkt om man skal tilregne selve navnet en betydning for å få dette til å se ut som et fenomen som har “overtatt” Kirken. Hva navnet angår, så kan forresten dette også bety “la oss spise”.

    Så, ja – jeg er enig i at slikt er “innlesing” og ikke “utlesing” fra teksten. Det er ikke en gang interpolering – men det kan kanskje nærme seg ekstrapolering (et matematisk begrep som betyr å beregne punkter selv om man faktisk mangler nødvendig informasjon for å kunne gjøre dette med rimelig sikkerhet).

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s