Litt om fokuset i lovsongen

Kva er lovsong? Slår ein opp i ordboka kan ein lesa at ein lovsong er ein “song til å lovprise med.” Og dersom ein tek turen inn i Wikipedia kan ein finne ut at lovsongen “oppstår som en naturlig følge av respekt og kjærlighet til Jesus og Gud. Den synges som en bønn i takknemlighet for alt som Gud har gjort for menneskene. Gud har behag i at mennesker gir sitt hjerte til Jesus og takker ham. I lovsangen kommer Gud nær menneskene.” Og vidare lærer vi at lovsong ikkje er “noe som karismatiske menigheter har funnet opp, men har eksistert siden Kong Davids tid.” Det var då godt å få vita det , då.😉

Men dette seier oss eigentleg ikkje så mykje, gjer det vel? Vel, det eg har tenkt å ta for meg her, er kva funksjon lovsongen har — og etter mitt skjøn bør ha — i kristne forsamlingar.

Når ein spør kva lovsong er, bør ein fyrst ha klart for seg kva tilbedinga og gudstenesta er for noko. Når ein feirar gudsteneste bør fokuset ta utgangspunkt i Kyrkja si kjelde og toppunkt: Kristus; sant, reelt, substansielt nærverande i eukaristien. Ein bør alltid syngje til den som er reelt nærverande der. Vidare er det viktig, slik eg ser det i alle fall, at lovsongen i kyrkjelyden vert kyrkjelyden sin lovsong — og ikkje det einskilde medlem si ‘åleinetid’ med Gud. Og der trur eg vi finn den største forskjellen mellom moderne lovsong og klassisk lovsong. For å ta nokre klassiske dømer på moderne lovsong, som alle er å finna i det nye forslaget til salmebok:

  1. “Alt for Jesu fot jeg legger”
  2. “Amazing grace”
  3. “Lord, I lift your name on high”

Desse tre er alle fine songar, men eg trur ikkje dei passar inn som gudstenesta sin lovssong. Og kvifor det? Jo, fordi dei nærast utelukkande handlar om vårt individuelle liv. (Dette gjeld kanskje spesielt nr. 2.) Men i gudstenesta skal vi lovsyngja som folk.

Her fylgjer tre dømer på klassisk lovsong, som også alle er å finna i det nye forslaget til salmebok:

  1. “Folkefrelsar, til oss kom” (Nos 1)
  2. “Lat kvar jordisk skapning teia” (Nos 634. Denne er faktisk frå St. Jakobsliturgien frå 300-talet)
  3. “Vårt altarbord er duka” (Nos 659)

Det som kjenneteiknar desse tre — og mange andre i Norsk salmebok og i salmetradisjonen elles — er eit fokus på at i gudstenesta lovsyng vi Herren som eit folk, ikkje berre som einskildsindivid. Med det let eg Trond Kverno få avslutte med nokre tankar omkring det nye forslaget til salmebok:

Ein del av tekstane i forslaget understrekar problemet Den norske kyrkja har i dag, at ein erstattar «oss saman framfor Guds og Lammets trone» med «eg-du-relasjonen»

8 comments on “Litt om fokuset i lovsongen

  1. ingebret særheim says:

    Kjetil, kjetil. Tenk at et google søk skulle føre meg til denne siden. Jeg kjenner deg – eller kjente deg er vel retter sagt, ikke sikkert du husker hvem jeg er – og det gikk et øyeblikk før jeg forstod hvor jeg hadde sett deg og hørt navnet ditt hen – vi gikk på bibelskolen bildøy samme året.

    Jeg ser du skriver om lovsang. Akkurat nå så gidder jeg ikke komme med en hel haug henvisninger til bibelen om lovsang, kanskje senere når jeg vet eksakt hva jeg skal komme med. Men jeg lurer litt på hvorfor du føler at du må stykke opp og plukke i stykker temaet lovsang?

    Jeg registrerer at du sier at dette er slik det etter ditt skjønn bør være i menigheten.

    Hvorfor plukker du fra hverandre temaet? Forstår jeg det rett at du mener at dagens moderne lovsang egentlig ikke er lovsang? I så fall burde du kanskje lese historiene om David og harpa hans…

    Det du i utgangspunktet gjør når du skriver slik du gjør er å ugjyldiggjøre dagens lovsang, basert på teksten. Jeg er ingen pinsevenn, lutheraner, katolikk, protestant, lekmann osv. Jeg er enkelt og greit en person som har tatt imot jesus sin gave, og handler ut fra det – jeg har tillit til han, og hans ord. Jeg bryr meg lite om dette kirkegreiene som du i motsetning virker veldig ivrig interessert og engasjert i. Kirken er et sted jeg ikke noen gang går – jeg gifta meg i kirken her, men om det var i kirken eller i hagen betyr ingenting for meg. Så jeg får min mat fra bibelen, ikke fra noen andre autoriteter, inklusive deg da. Ikke misforstå meg kjetil, jeg husker tilbake på deg som en konge kar. Poenget mitt er at jeg forholder meg til bibelen, ikke hva prester, biskoper eller wikipedia, tradisjon eller liturgi eller andre sier.

    Jeg syns ikke det er riktig av deg ut i fra det jeg har lest i bibelen å plukke dette med lovsang fra hverandre slik du gjør – eller det vil si, du må gjøre hva du vil for meg, men for at ting skal settes litt på plass her, så skriver jeg dette. For å sette litt i perspektiv. Lovsangen, kjetil, dreier seg nok ikke bare om tekst, og det er heller ikke slik at lovsang kun er gyldig dersom det ikke utføres som folk(emegnde). Lovsang og lovprisning er like mye lovprisning ved hjelp av instrument – som bibelen taler om pauker og cymbaler – og harpe som du selv er inne på her. Dette tolker jeg slik jeg har beskrevet ovenfor. Altså ikke at vi alle skal sitte med harper, grytelokk og pauker, men at vi kan lovprise gud med musikk også.

    Jeg kan lett identifisere meg med deg kjetil – måten du opptrer på og iveren etter å vise og forsvare ditt engasjement, fordi jeg har også det samme i meg, men åra har lært meg at det veldig ofte er fornuft i det gamle ordtaket som sier at vi har 2 ører og 1 munn, og at det er fornuft i å handle deretter. Jeg har funnet ut at om jeg lytter dobbelt så mye som jeg snakker så har jeg en hel ekstrem masse å lære, og det tror jeg nok du også har.

    Jeg ville ikke vært så bastant i dine blog-inlegg, og spesielt med tanke på dine inlegg som ikke har så mye belegg i bibelen, men heller i din filosofiske mening og resonementer. Du er flink til å si hva din mening er og du er også flink til å fortelle når det er dine tanker og ikke plent bibelens tanker, men som blogger burde du kanskje revurdere din approach, for selv om det som regel kommer klart frem hva du mener og hva som er i følge bibelen, så oppfattes du som en smule arrogant og uvitende, selv om du helt sikkert hverken er uvitendes eller ønsker å være arrogant. Men på den andre siden er kanskje meningen å faktisk irritere folket🙂

    Ikke ta noe av det jeg skriver ille opp, fordi det er ikke slik ment kjetil, men heller som litt konstruktiv kritikk og litt meningsutveksling.

  2. Eg har ikkje sagt noko som helst om at ein ikkje kan syngja lovsong andre plassar enn i forsamlinga. Det eg skriv om er den lovsongen som er i forsamlinga. Altså; når ein er samla, så syng ein som forsamling, ikkje berre som einskildspersonar.

  3. Ingebret Særheim says:

    Tror du virkelig at det er teksten (“jeg vil gi deg o herre min lovsang” eller “vi vil gi deg o herre min lovsang”) som betyr noe for Gud?

    Flott med litt filosofiske tanker, kjetil, men det som du hevder her, det har du ingen grunnlag for (utenom deg selv)…

  4. Sjølvsagt betyr teksten noko… Elles haddi vi ikkje sunge noko… Vi er kroppslege vesen. Ikkje ånder.

  5. ingebret særheim says:

    Dette kan du ikke stå inne for med bibelen i ryggen. Det å lage regler og normer for Gud der han har gitt oss frihet er en heller alvorlig sak vil jeg nå si. Lykke til med lovsangen – håper du ikke glemmer deg av og får feil fokus🙂.

  6. Den fyrste påstanden din må du bevise. Vi er kroppslege vesen. Ergo vil tilbedinga vår også vere kroppsleg.

  7. ingebret særheim says:

    hehe, det er du som kommer med en påstand kjetil, det er deg bevisbyrden på deg. Og jeg snakker ikke om vi er kroppslige vesen eller om teksten betyr noe. Jeg snakker om at du omtaler lovsang feil når du setter den i bås, som at vi skal lovsynge på en måte som menighet samlet, og på en annen måte alene osv. Det er dette jeg sikter til at du ikke kan stå for med bibelen i ryggen. Det andre om kroppslige vesen osv driter jeg i, for det er en avsporing.🙂

  8. Dersom teksten ikkje betyr noko, kvifor har vi då 150 salmar i Bibelen? Det at vi er kroppslege vesen er særs viktig, for det er nettopp difor tekst er viktig. Vi uttrykker oss i språk. Kroppsleg. Dette er ikkje ei avsporing. Det er nettopp fordi vi er kroppslege vesen at språket i bøna og lovsongen betyr noko — og er viktig. Så du har ikkje bevist påstanden din – at eg ikkje kan stå inne med at teksten er viktig med Bibelen i ryggen. Som sagt; salmeboka i Bibelen fortel oss nettopp kor viktig tekst er.

    Når vi er samla som forsamling er det sjølvsagt naturleg at vi ber og syng som forsamling. Sjå t.d. på Fadervår. Den har ikkje eit einaste ‘meg’-uttrykk. heiter ikkje ‘Fader min,’ men ‘Fader vår.’ Det heiter ikkje ‘gjev meg i dag mitt daglege brød,’ men ‘gjev oss i dag vårt daglege brød,’ etc.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s