Nokre språklege spørsmål rundt rettferdiggjeringa

Dette relativt korte innlegget er basert på dette innlegget på bloggen Called to Communion, skrive av David Pell.

Ein sentral del i luthersk teologi omkring rettferdiggjeringa er at det greske verbet δικαιόω — som ofte vert omsett med ’rettferdiggjere’[1] — eigentleg tyder å ’stadfeste som rettferdig.’ Eg skal ikkje bruke mykje tid på dette argumentet, men vil kort seie at eg ikkje finn at dette argumentet er haldbart.

Vi ser dette argumentet mellom anna i artikkelen “Are We Justified By Faith Alone? – What Still Divides Us: A Protestant & Roman Catholic Debate” av Dr. Michael Horton, som er professor i systematisk teologi og apologetikk på Westminster Seminary California. Han skriv:

The verbal ending of dikaiow is declarative; if the biblical writers intended by ‘justification’ a process of moral transformation, there is a perfectly good verbal ending for that sort of thing in Greek: adzo[2] rather than ow.[3] For instance, ‘to make holy’ is translated from the Greek verb, ‘hagiodzo,’[4] and this word is never rendered ‘to justify.’ When the biblical writers refer to justification, they use the declarative ending; when they refer to sanctification, they use the progressive ending. If it is good enough of a distinction for the biblical writers themselves, surely we should have not trouble with the Bible’s own language.

Men stemmer det at ord med -οω som suffiks berre tyder ei erklæring eller ei stadfesting, og ikkje kan tyda ei reell endring? David Pell poengterer, med utgangspunkt i Herbert Smyth sitt verk Greek Grammar,[5] at det finst ei rekkje kontraksjonsverb i gresk med ein -όω-suffiks som kan bety ei ekte endring, og ikkje berre ei erklæring eller ei stadfesting. Tre dømer er δουλόω[6] som tyder, ‘eg gjer til slave’; ἐλευθερόω[7] som tyder, ‘eg set fri’; og στεφανόω[8] som tyder, ‘eg kronar [ein konge].’

Eg skal ikkje bruke meir tid på dette her, men opnar for debatt. Kan nokon forklare kvifor δικαιόω ikkje kan bety ei ekte endring, men berre ei stadfesting — på grunn av suffiksen — når dette ikkje stemmer for ei rekkje andre verb med same suffiks?

Noter:

[1] I t.d. Rom 3,24.28; 4,5; 5,1; 1Kor 6,11; Gal 2,16; Tit 3:7; Jak 2,24, etc.

[2] -αζω

[3] -οω

[4] ἁγιάζω

[5] Det kan ein finne her.

[6] Frå substantivet δοῦλος, ‘trell.’

[7] Frå adjektivet ἐλεύθερος, ‘fri.’

[8] Frå substantivet στέφανος, ‘krone.’

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s