CA XIV: Kven er ‘retteleg kalla’?

I dag vil eg berre kort skrive ned nokre tankar omkring forståinga av embetet i luthersk teologi. Dette er dels basert på ei oppgåve eg skreiv om embetssynet i Confessio Augustana (CA),[1] og dels basert på nokre tankar eg har gjort meg etter å ha lest nokre bloggpostar om CA XIV.[2] I CA XIV les vi:

Om kyrkjeordninga lærer [dei lutherske kyrkjelydane] at i kyrkja bør ingen læra offentleg eller forvalta sakramenta utan at han er retteleg kalla.[3]

Spørsmålet vi her må stille oss, er: kva meiner ein her med omgrepet ‘retteleg kalla’ (lat. rite vocatus)? William Weedon skriv:

The Augsburg Confession is very bold in its insistence: “As can be seen, there is nothing that varies from the Scriptures, or from the Church universal, or from the Church of Rome, as known from its writers.” (Conclusion of first half of the AC) “In doctrine and ceremonies we have received nothing contrary to Scriptures or the Church universal.” (Conclusion of the second half of the Augsburg Confession).

I would contend, however, that precisely at the point of AC XIV Melanchthon KNEW that something needed to be introduced that was new in both doctrine and in ceremony. But he was betting the farm that his opponent, Johann Eck, would NOT notice what he had done. And so what Melanchthon did was to scrounge up a term from canon law that might be a tad ambiguous – rite voctaus – and hope that Eck wouldn’t notice that the term was being used in a novel manner.

Fat chance. Eck was a careful student of the Lutheran movement and watched it with growing alarm. He did not let AC XIV slip by without telling commentary:

“When in the fourteenth article, they confess that no one ought to administer in the Church the Word of God and the sacraments unless he be rightly called, it ought to be understood that he is rightly called who is called in accordance with the form of law and the ecclesiastical ordinances and decrees hitherto observed everywhere in the Christian world, and not according to a Jerobitic (cf. 1 Kings 12:20) call, or a tumult or any other irregular intrusion of the people. Aaron was not thus called. Therefore, in this sense the Confession is received; nevertheless, they should be admonished to persevere therein, and to admit in their realms no one either as a pastor or as a preacher unless he be rightly called.” (Reu’s *A Collection of Sources for the Augsburg Confession*, p. 357)

Spørsmålet er altså kva ein meiner med omgrepet rite vocatus. Tydde dette, som Eck meinte, kanonisk ordinasjon med apostolisk suksesjon – slik det alltid hadde vorte forstått – eller tydde det noko anna? Problemet er at vi aldri har vorte samde om kva dette tyder. Men slik eg ser det må ein tolke det på ein eller to måtar: anten er dette forstått inn i den katolske overleveringa, slik vi kan lese i konklusjonen til fyrste delen av CA:

Av dette[4] kan ein sjå at det ikkje er noko i henne[5] som avvik frå skriftene eller frå den ålmenne kyrkja eller frå Romarkyrkja, slik som vi kjenner henne frå kyrkjefedrane.

Men dersom dette er rett, bør ein nettopp forstå rite vocatus som kanonisk ordinasjon med apostolisk suksesjon – slik det alltid hadde vorte forstått. Men slik er det altså ikkje. Det har vore mykje strid om dette punktet. Dersom vi skal lese dette i lys av den tradisjonen som CA hevder å vere ein del av, er det ikkje noko veg utanom ei ‘katolsk’ forståing av kallet til offentleg teneste. Vi må anten lese CA som ein del av ein tradisjon, eller som eit brot med, eller ein korreksjon av, denne tradisjonen. Men som sagt ser vi at CA nettopp ser seg sjølv som ein del av den katolske tradisjonen. Og difor meiner eg at vi bør halda på eit ‘høgkyrkjeleg’ eller ‘katolsk’ syn på ordinasjon. Eg let ein av kommentarane til Weedon sin blogg (Chris Jones) få siste ordet:

If the Apostolic Tradition means anything, and if the Creeds, the Councils, and the Fathers are worthy of any credit at all as faithful witnesses to that Tradition, then it seems to me that we must see our Confessions as part of that tradition, and consistently read them in the context of that tradition. Otherwise how can we possibly claim to be the Catholic Church, rightly reformed? And if that leads us to the conclusion that our Lutheran fathers were mistaken about the necessity of episcopal ordination, then that ought to lead us not to put the “Catholic principle” out of court, but to repent of that error. If we have made a mistake, we ought to admit it — not re-interpret Church history to make the mistake somehow not a mistake. After all, if one should never admit a mistake in doctrine or practice, there never could have been a Reformation.

Eg håpar dette kan stimulere til litt debatt.

Noter:

[1] Kringlebotten 2010. For ei kort innføring i CA, sjå Wikipedia. Forfattaren av CA er Phillip Melanchthon, men han skreiv på vegner av fleire (Sjå Grane: 1976:6). Slik skreiv eg i oppgåva mi, s.6:

CA [må] forståastsom ein fellestekst. Sjølv om den var forfatta av Melanchthon var den også tett knytt til Luther,16 og den var ein slags ‘tilstandsrapport’ frå utvalte lutherske kyrkjelydar. Den måtte famna alle dei lutherske reformatorane, og er difor ikkje utelukkande Melanchthon sitt verk. Då CA etter kvart ‘mista’ sin ‘naturlege kontekst’ (som forsvarsskrift) kom Melanchthon med ein del endringar.

[2] Weedon 2006; Schütz 2009.

[3] Lat. nisi rite vocatus. Eg bruker omsetjinga til Arve Brunvoll (1979).

[4] Dvs. artiklane i fyrste del av CA

[5] Dvs. læra til dei lutherske kyrkjelydane

Kjelder:

Brunvoll, Arve (1979). Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Ny omsetjing med innleiingar og notar. Oslo: Lunde

Grane, L. (1976). Confessio Augustana. Oversættelse med noter. Indførelse i den lutherske reformations hovedtanker. København: Gyldendal

Kringlebotten, Kjetil (2010). Embetssynet i den lutherske reformasjonen med særleg vekt på Confessio Augustana 1530. Semesteroppgåve i kyrkjehistorisk epokestudium (KMAT342). NLA Høgskulen, Bergen, hausten 2010. Lenke til pdf [Henta: 20.09.2012]

Schütz (2009). «Augsburg Confession XIV and the meaning of “Rite Vocatus”.» Sentire cum Ecclesia, 22.01.2009 [Henta: 20.09.2012]

Weedon, William (2006). «AC XIV Thoughts.» Weedon’s Blog, 24.04.2006 [Henta: 20.09.2012]

One comment on “CA XIV: Kven er ‘retteleg kalla’?

  1. […] Altså ordinasjon. Om dette, sjå her, her og […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s