Homofilisaka, kyrkjemøtet og tilsyn

No har altså kyrkjemøtet, KM, (ikkje) bestemt seg for kva som skal vere ekteskapssynet i Den norske kyrkja. (Sjå dekking i Vårt Land) I KM sak 14/14 Ekteskapsforståelsen i et evangelisk-luthersk perspektiv, hadde dei altså fire forslag: Det fyrste gjekk inn på å innføre vigselsliturgi for samkjønna par, dei to andre var to versjonar av velsigning for borgarleg inngåtte ekteskap, og det fjerde var å halde fast på det vi har.

Alle fire forslag vart nedstemt, noko som betyr at ein i praksis førebels held fast på det vi har, samstundes som ein utviser ein spesiell form for feigskap. Ved å ikkje endre noko – ved å stemme ned alle forslag på bordet, inkludert det å halde på den forståinga vi har no – så har ein berre flytta problemstillinga eitt år fram, til neste kyrkjemøte. Det er ikkje slik ein imøtegår ei utfordring. Ein tek utfordringa, og svarar på ho. Ein bør ikkje berre utsetje og utsetje i det uendelege.

Spørsmålet er no: Kva skal ein gjere praktisk? Kva gjer ein neste år, eller eventuelt eit anna år der ein tek opp denne saka? Vårt Land melder at ei gruppe på “mer enn 25 kirkemøtemedlemmer” (kva no det skal bety) oppfordrar biskopane til “å ta grep for å finne løsninger som muliggjør praktisering av to (homofili-)syn i kirken.” Eg veit ikkje om desse er ‘konservative,’ ‘liberale’ eller ‘midt imellom,’ men eg er heilt samd i ordlyden her.

Eg er samd med at ein må spegla forskjellige syn i praksis. Men då er det viktig å påpeike at syn her ikkje kan bety ‘personleg meining.’ Det er ganske uinteressant kva ein prest eller biskop har av personlege meiningar. Dei er uansett ikkje der for å fremje sine personlege meiningar (jf. ordinasjonsløftet). Men dersom vi med ‘syn’ meiner kyrkjerettsleg legitim lærestandpunkt, så er det ikkje nok å innføre ny liturgi for å uttrykke to ulike syn i praksis. Å berre innføre ny liturgi vil bety at ein uttrykker det eine synet – det nye.

Eg er meir og meir overtydd om at den einaste måten dette kan gjerast på, som både respekterer begge syn (dvs. kyrkjerettsleg legitime lærestandpunkt) og som set hinder for splitting, er å innføre alternative tilsynsstrukturar, slik Carissimi har etterlyst sidan 2007, med utropet “For enhetens skyld” og basisdokumentet “Carissimi” (som begge vart offentleggjort 19. september 2007, nesten to månadar før kyrkjemøtet i 2007). Dersom ein skal kunna spegle begge syn innanfor Den norske kyrkja må dette gjennomførast på alle plan – ikkje berre liturgisk, men også i tilsynsordninga, slik ein gjorde i Church of England på 90-talet med såkalla ‘flying bishops.’ Dei har klart seg greit med det.

2 comments on “Homofilisaka, kyrkjemøtet og tilsyn

  1. Georges says:

    What does not cut the canals of the grace does not legitimate alternative overseeing etc. Celebrating/blessing a marriage, or not doing it, cannot be a legitimate cause of split. Why is only marriage a cause of split? Take all the bishops and priests of a particular national Church, ask them questions about theology, christology, soteriology, Bible interpretation, women, animals’ rights, abortion, Eucharist, baptism etc. You will see that they don’t agree much on anything. Yet nothing has caused so much schism in the 20th/21st centuries as marriage. Let’s look to the past. There were wrong schism, because of:
    1. Misunderstandings (of vocabulary, not of faith) between Antioch and Alexandria. Nowadays Assirians/Chaldeans and non-Chalcedonians, while 100% orthodox, are still suffering because of those stupid schisms.
    2. Popish prerogatives.
    3. The slavery/anti-slavery debate. Today we know who was right.

  2. “Why is only marriage a cause of split?”

    Where have I made such a comment? I cannot see it.

    “Take all the bishops and priests of a particular national Church, ask them questions about theology, christology, soteriology, Bible interpretation, women, animals’ rights, abortion, Eucharist, baptism etc.”

    It seems that you haven’t understood my point, probably because you may not know Norwegian. My point is that it doesn’t really matter what personal opinions a priest or a bishop has. What matters is what the Church qua Church teaches, i.e. what constitutes a canonically legitimate doctrinal position. If two views are mutually exclusive, they cannot both represent the position of the Church, unless one has alternative oversight.

    The reason marriage cause splits here, then, is not that people have different personal opinions, but because different (contradictory) opinions are now being presented as canonically legitimate doctrinal positions. The Church qua Church thus teaches now both that gender neutral marriage is wrong and that gender neutral marriage is right. That is now the legal, canonical situation in the Church of Norway.

    There are probably many different views on, say, Christology, soteriology, Eucharist, baptism, etc. in the Church of Norway. She still has only one canonically legitimate doctrinal positions on these.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s