Deathly Hallows

HER ER DET INGEN SPOILERS!

I dag går nok store delar av dagen (og store delar av dei nærmaste dagane også) til å lese harry Potter and the Deathly Hallows. For litt spekulasjon rundt Harry Potter, sjekk ut Harrt Potter-bloggen min; “VIRTUOUS WIZARDRY.”

Advertisements

Kitl aldri ein sovande drage

Mange kristne går ut mot J.K. Rowling og bøkene hennar om Harry Potter fordi dei er “okkulte,” og “anti-kristne.” Hovudgrunnen for dette er at ho bruker magi i bøkene. Men det same gjer C.S. Lewis, og han ser ut til å gå heilt fri. Men la oss sjå på korleis folk reagerte på hans skrifter:

I tida før Lewis “kom ut” som kristen ved å ha nokre foredrag på radioen (seinare samla I Mere Christianity), og før han skreiv Narnia-bøkene, så var det næras ingen som forstod at hans bøker, spesielt “space-trilogien” om professor Ranson, var kristne. Lewis vart overraska av dette, og forstod at han kunne “smugle evangeliet,” eller “døype fantasien.” Han nemner aldri Gud direkte i “space-trilogien,” men nemner Maleldil. I Of Other Worlds, forklarte Lewis det slik:

But supposing that by casting all these things into an imaginary world, stripping them of their stained-glass and Sunday school associations, one could make them for the first time appear in their real potency? Could one not thus steal past those watchful dragons? I thought one could.

Eg trur at desse “påpassande dragane” var/er anti-kristne eller anti-religiøse filosofar, og eg trur at Rowling peiker mot dette i mottoet til Hogwarts, skulen som Harry går på. Det er; Draco Dormiens Nunquam Titillandus, “Kitl Aldri ein Sovande Drage.”

Ein annan interessant ting er at då den fyrste boka i “space-trilogien,” Out of the Silent Planet, vart utgjeven, så var det nærast ingen som forstod at den var kristen. Lewis sa at berre to av seksti artiklar om boka,

“showed any knowledge that my idea of the fall of the Bent One was anything but a private invention of my own. But if there only was someone with a richer talent and more leisure I think that this great ignorance might be a help to the evangelisation of England; any amount of theology can now be smuggled into people’s minds under cover of romance without their knowing it” (Lewis to Sister Penelope, 9 July 1939, Letters of C. S. Lewis, s. 167).

David Downing, ein autoritet på Lewis, og forfattar av Planets in Peril: A Critical Study of C. S. Lewis’s Ransom Trilogy, sjekka dette, og fann ut at det var sant:

Lewis’s mention of only two reviews in sixty sounds hyperbolic, but a survey of Out of the Silent Planet reviews confirms his reckoning as essentially accurate. One reviewer, for example, confesses that he read Out of the Silent Planet twice and still could not find an allegorical significance. Another concludes that “Out of the Silent Planet, beautifully written as some of it is, does not seem quite to have grown from any conviction.” One can hardly imagine a more inaccurate observation. Out of the Silent Planet was written with all of Lewis’s convictions, with his whole worldview, in the background (s.36).

Så, argumenta som blir brukt mot Rowling, vart også brukt mot Lewis. Og han vart faktisk også beskulda for å vere ein “okkultist” på grunn av megien i Narnia-bøkene. Og han svara:

Do you think I am trying to weave a spell? Perhaps I am; but remember your fairy tales. Spells are used for breaking enchantments as well as for inducing them. And you and I have need of the strongest spell that can be found to wake us from the evil enchantment of worldliness which has been laid upon us for nearly a hundred years.

“The Weight of Glory,” s.3

Ein kan jo også lure på kva som er mest kristent av Harry Potter og Narnia. I Narnia redder Aslan Edmund med “djup magi,” i Harry Potter blir Harry redda av mor si gjennom hennar offer. Kvifor blir det fyrst rekna som kristent (noko eg trur det er), medan det andre blir rekna som okkult?

Spekulasjonar rundt “Harry Potter and the Deathly Hallows”

Som mange sikkert har fått med seg, så har J.K. Rowling no avslørt kva den siste Harry Potter-boka skal heite; Harry Potter and the Deathly Hallows. Eg tenkte, sidan eg er ein stor fan av serien, å skrive ned nokre tankar omkring denne boktittelen, mellom anna kva eg trur den kan vise til. Eg gjer oppmerksam på at det blir nokre spilers her, så ikkje les vidare dersom du ikkje har lest dei føreståade bøkene — eller har tenkt å gjere det.

Det er mange forskjellige teoriar ute å går på nettet, enkelte er litt “far fetched” — litt “ute på viddene” — medan andre er gode. Eg vil her kort gjere ein analyse av tittelen, og gå derifrå.

Deathly. I ordboka finn ein ei rekkje definisjonar på ordet deathly: (1) causing death; deadly; fatal, (2) like death: a deathly silence, (3) of, pertaining to, or indicating death; morbid: a deathly odor from the sepulcher, (4) in the manner of death, og (5) very; utterly: deathly afraid.

Det kjem klart fram av dette at det er snakk om noko fælt, noko horribelt. Noko dødeleg, men på eit heilt anna nivå enn vanleg fysisk død. La oss sjå på neste ord.

Hallows. Ordboka har to definisjonar på ordet finn ein ei rekkje definisjonar på ordet hallows: (1) to make or set apart as holy, og (2) to respect or honor greatly; revere.

Dette viser oss at vi har å gjere med noko heilagt, eller noko heilaggjort. La oss no spekulere kva desse to orda betyr.

Meininga bak “Deathly Hallows.” Rowling sin tittel er såpass open at den kan bety mange ting — og kanskje gjer den også det. Eg vil her dra fram to, svært ulike tolkingar. Ei kort presentasjon av desse finn ein på bloggen til John Granger, og han har fått dette frå Odd Sverre Hove, sjefsredaktør i den kristne dagsavisa Dagen:

1) Deathly Hallows = persons dying sacrificially or even as martyrs because of love – to give life to their loved ones (person-oriented interpretation)

2) Deathly Hallows = objects, relics, belonging to the four founders, but desecrated and made «deathly» by LV’s horcruxes (relic-oriented interpretation)

Tittelen kan referere til martyrar for den gode saka, folk som har gått i døden for “ei heilag sak.” Desse inkluderer James og Lilly Potter (foreldra til Harry), Cedric Diggory, Frank og Alice Longbottom,(1), Sirius Black og Albus Dumbledore. Desse ofra seg alle for den gode saka. Men eg trur ikkje det er dette Rowling skriv om, eg trur at ho refererer til Horcrux-magien.(2)

Eg trur at “Deathly Hallows” er objekt eller relekvier som har tilknyting til noko heilagt, eller noko godt, og at Voldemort har øydelagt og “pervertert” dei. Men før vi går vidare, kva er eit horcrux? I det 23. kapitlet av Harry Potter and the Half-Blood Prince kan vi lese om den såkalla horcrux-magien. Eit horcrux er ein ting — kva som helst ting — der ein kan leggje ein del av sjela si, og på den måten vere “udøydeleg.” Dette lærer vi gjennom eit minne som Harry og Dumbledore ser på i ein pensieve (“tenketank”). Det er ein samtele mellom professor Horace Slughorn og Tom Riddle (før han blir Voldemort). Eg vil her dra fram nokre små sitat frå den samtalen, frå det Slughorn sa (s. 463-465):

“A Horcrux is the word used for an object in which a person has concealed part of their soul.”

“Well, you split your soul, you see, and hide part of it in an object outside the body. Then, even if one’s body is attacked or destroyed, one cannot die, for part of the soul remains earthbound and undamaged. But of course, existence in such a form… few would want it, Tom, very few. Death would be preferable.”

“Well, ou must understand that the soul is supposed to remain intact and whole. Splitting it is an act of violation, it is against nature.” “[You can do it by] an act of evil — the supreme act of evil. By committing murder. Killing rips the soul apart…”

Rowling har nok laga ordet “horcrux” sjølv, men tanken er ikkje ny. Konseptet der du kan “splitta sjela” er ein velkjente klisjé (og det treng ikkje vere negativt, les berre det eg skreiv om “Stock responses” i denne posten). Du ser det mellom anna i Ringen i Tolkien sitt verk Ringdrotten (Ringenes Herre), og i mange eventyr. Men poenget er ikkje at det er ein klisjé, men kva Rowling viser oss gjennom denne klisjeen. Men kva betyr namnet?

Sidan Rowling bruker mykje latin i bøkene sine, så kan vi kanskje sjå etter det latinske. Ordet “horcrux” kan vere samansett av horreo, “frykteleg,” “grusom,” og crux, “kross.” Det kan altså bety at 1) ein grusom kross, ein grusom måte å oppnå evig liv utanom den verkelege Krossen, og/eller 2) ein grusom krysning mellom ein form og feil stoff. Sjela er kroppens form, og skal vere knytt til kroppen, ikkje til eit utanforståande objekt.

Eg trur at det er snakk om ein “frykteleg og grusom kross,” eller ein forvrengt kross. Det ser vi også i uttalinga av ordet, som høyrest ut som “whore crux,” slik at ordet kan spele på ei forvrenging av krossen, slik hor er ei forvrenging av seksualiteten. Poenget er at det er snakk om ein grusom måte å “oppnå” evig liv utan Kristi kross. Krossen handlar om Kristus som ofra seg sjølv, og som kalla oss til å “seia nei til [oss] sjølv, ta krossen [vår] opp og følgja [han]” (Matt 16:24). Horcrux-magien handlar om det motsette, å ofre andre, og opphøgje seg sjølv og sin maktposisjon. Men kva resulterer dette i? Vel, ikkje i evig liv. Kristus seier vidare (Matt 16:25-26a) at “den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld, han skal finna det. Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men taper si sjel?”

Horcrux-magien er svært mørk. For det fyrste bruker den ein utilgjeveleg formel, drap. For det andre, i Slughorn sine ord, ein handling som går mot naturen, fordi sjela skal vere intakt og heil. Odd Sverre Hove, sjefsredaktøren i Dagen, tok opp dette i eit intervju med Vårt Land (18.11.05) der han seier at å “leve som et helt menneske, er en god kristen ambisjon. Forfatteren får indirekte fram en advarsel ved å vise at den som deler opp sin sjel, selv blir et redskap for ondskapen.”

Dumbledore åtvarar Harry kraftig mot den mørke magien, og påpeiker ein klar forskjell mellom han og Voldemort, nemleg at Harry kan elske, og at han ved dette skal slå Voldemort. I kristendommen lærer vi at vi ikkje når evig liv gjennom å drepe andre, gjennom “sjølvopphøging.” Vi når det gjennom å vere audmjuke, gjennom å “seia nei til [oss] sjølv, ta krossen [vår] opp og følgja Kristus.” For “ingen har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for venene sine.” (Joh 15:13)

Så får vi vente sjå om eg har fårstått litt at det Rowling meinte med tittelen på siste bok.

Noter:

1. Desse vart ikkje drepne, men torturert så mykje at dei vart øydelagde psykisk og mentalt sett. Så eg trur dei får ein plass blant martyrane.

2. I den norske omsetjinga av Half-Blood Prince, Harry Potter og Halvblodsprinsen, er ordet omsett med malacrux. Eg er usikker på kvifor det er gjort, men trur det er gjort med latin i tankane. “Mala” kan vere henta frå lat. malitia, frå malus, “vondt.” Malitia finn ein igjen i det engelske ordet malice; “desire to inflict injury, harm, or suffering on another, either because of a hostile impulse or out of deep-seated meanness.”

Kjelder:

“Deathly.” (n.d.). Dictionary.com Unabridged (v 1.1). http://dictionary.reference.com/browse/Deathly (26.12.2006)

Granger, John, “The Meaning of “Deathly Hallows”.” HogwartsProfessor.com, 25.12.2006. http://hogwartsprofessor.com/?p=5 (26.12.2006)

“Hallows.” (n.d.). The American Heritage® Dictionary of the English Language, Fourth Edition. http://dictionary.reference.com/browse/Hallows (26.12.2006)

“Malice.” (n.d.). Dictionary.com Unabridged (v 1.1). http://dictionary.reference.com/browse/Malice (26.12.2006)

Rowling, J.K., Harry Potter and the Half-Blood Prince (Adult edition). Bloomsbury, 2005.

Harry Potter og X-Men

[Edit: Gløymte note]

I diskusjonar om Harry Potter, og då spesielt om magien, er det ein ting som har slått meg; kor store likskapar ein finn mellom magien i Harry Potter-bøkene, og kreftene til superheltar, og då spesielt dei vi kan lese om i X-Men.

Tenk på det. I Harry Potter er det snakk om ein gjeng born som skal reise til in skule for folk med magiske krefter. I X-Men er det snakk om ein gjeng born som skal reise til in skule for folk med spesielle krefter. På begge stader blir dei opplært til å kontrollere kreftene sine.

Eg synst dette er interessant, og pleier å bruke dette til å forklare at Harry Potter-magien, som ikkje er trolldom som vi les om i Bibelen,(1) handlar om korleis ein skal kontrollere dei kreftene ein har. Då vil eg at de skal sjå denne morosame filmen, frå YouTube:

Noter:

1. Trolldomen vi kan lese om i Bibelen er det ein på engelsk kallar “sorcery,” som — ordbøker kallar “the art, practices, or spells of a person who is supposed to exercise supernatural powers through the aid of evil spirits,” “[the use] of supernatural power over others through the assistance of spirits,” og “the belief in magical spells that harness occult forces or evil spirits to produce unnatural effects in the world.”

Dette finn vi ikkje i Harry Potter, her er magien heller ein immanent kraft, noko som er der av natur. Dette ser vi altså igjen i X-Men og i Supermann, og det er altså rein fantasi og har ingen ting med okkulte krefter å gjere.