Litt om luthersk nådemiddelforståing

Førre veka kom eg i ein kort diskusjon omkring nådemidla. I sin kommentar til Sturla Stålsett sitt innlegg i høve etableringa av organisasjonen ‘Åpen folkekirke’ skreiv Bernt T. Oftestad dette: “Nåden, frelsen, rettferdigheten og helligheten blir gitt oss som gave ved kirken og dens nådemidler.” Dette reagerte Geir Tandberg på, og skreiv: “Dette er en interessant påstand. Luthersk er det iallfall ikke. For en med bakgrunn i Frelsesarmeen har iallfall ikke kirken og dens nådemidler noe ansvar for hellighet, frelse eller nåde.”

Dette reagerte eg på. Eg reagerte ikkje på at eit medlem av frelsesarmeen ikkje deler eit slikt syn på nådemidla,[1] men på påstanden at dette ikkje er luthersk. For viss det er éin ting som er sentralt i den lutherske kristendomsforståinga så er det at nådemidla er heilt sentrale. Dette innlegget er basert på mine innlegg i denne debatten, kombinert med nokre meir prinsipielle refleksjonar omkring nådemidla.

Vi kan byrje ved å lese frå det sentale lutherske vedkjenningsskriftet Confessio Augustana eller CA (den nynorske utgåva mi er dessverre pakka ned i ein kasse, så eg får sitere på bokmål frå nettet):

“Likeså lærer [de lutherske menighetene] at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort for Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men blir rettferdiggjort uforskyldt for Kristi skyld ved troen, når de tror at de blir tatt til nåde og får syndenes forlatelse for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyllest for våre synder. Denne troen tilregner Gud som rettferdighet for ham. Rom 3 og 4.” (CA IV)

For at vi skal komme til denne tro, er der innsatt en tjeneste med å lære evangeliet og meddele sakramentene. Ti ved ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt, han som virker troen, hvor og når Gud vil, i dem som hører evangeliet, nemlig at Gud, ikke på grunn av våre fortjenester, men for Kristi skyld, rettferdiggjør dem som tror at de blir tatt til nåde for Kristi skyld. [De lutherske menighetene] forkaster gjendøperne og andre, som mener at menneskene får Den Hellige Ånd uten det ytre ord ved sin egen forberedelse og gjerning.” (CA V, mine uthevingar)

“Likeså lærer de at der alltid vil vedbli å være en hellig kirke. Men kirken er de helliges forsamling, i hvilken evangeliet læres rett og sakramentene blir rett forvaltet.

Og til kirkens sanne enhet er det tilstrekkelig å være enig om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning. Men ikke er det nødvendig at man overalt har de samme menneskelige overleveringer eller kirkelige former eller seremonier, anordnet av mennesker. Som Paulus sier: «Én tro, én dåp, én Gud og alles Fader» osv. (Ef 4, 4-5).” (CA 7, mi utheving)

Det vi ser er altså at ifylgje Luthersk lære er det trua som frelser oss. Denne trua er gjeven ved Heilaganden, som er gjeven til oss i og med nådemidla – ved ordet, dåpen og nattverden. Den staden der dette vert gjeve til oss er kyrkja – forsamlinga av dei heilage – som samlar seg rundt nådemidla.[2] Og dei som har fått ansvaret for å forvalte dette er dei som er ‘retteleg kalla’ – ved kall og ordinasjon (CA XIV).

Det er viktig å understreke at dette ikkje betyr at vi hevder at Heilaganden ikkje kan kalla på folk eller koma til folk utan gjennom nådemidla. “Anden blæs dit han vil” (Joh 3:8). Men det betyr at han har gjeve oss ein ‘primærveg.’ Ordet er ikkje ‘magisk’ – det er ord på ei side – men det virkar likevel til frelse, slik Paulus understrekar i Rom 10:14-17 (mine uthevingar i feit skrift):

Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: Kor vakre dei er, føtene til dei som kjem med gledebod! Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord.

Her ser vi at Paulus understreker at trua kjem gjennom eit nådemiddel – ordet – gjeve av nokon som forkynner, nokon som er kalla til å forkynne (jf. CA V, VII, XIV).

Poenget er altså at ifylgje Luthersk lære er nådemidla er den primære måten Gud møter sitt folk. Gjennom ordet, bodskapen, kjem trua, gjennom dåpen vert vi innlemma i Kyrkja, og gjennom nattverden vert vi halde oppe i ei sann tru til det evige liv. Ein må gjerne vere usamd med dette, men ein kan ikkje hevde at det er ‘uluthersk.’

Men kva er grunnen til dette, eigentleg? Eit poeng som eg ofte har teke opp er at vi, som menneske, ikkje er ‘ånder som flyt rundt.’ Vi er konkrete og kroppslege – og difor møter vi Gud gjennom det konkrete og kroppslege. Det nye med kristendommen var ikkje at mennesket kunne vere åndeleg, men at Gud vart menneske, materie. “På dette kjenner de Guds Ånd,” skriv Johannes: “Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud.” (1Joh 4:2)

Kyrkja sitt sakramentale liv – som vil vere meiningslaust for alt frå ein buddhist og ein nyreligiøs til ein (post-)moderne materialist – er ein logisk konsekvens av inkarnasjonen. Når Gud vert menneske, vert materie, når vi han på kroppslege måtar og med materielle middel. Gud steig ned for å lyfte oss opp, med både kropp og sjel. Sakramenta sine symbol er ikkje berre teikn på ein djupare røyndom. Dei ber denne røyndomen i seg.

Noter:

[1] Som det har stått på nettsidene til frelsesarmeen (sjå her og her): “Frelsesarmeen er en av svært få kirkesamfunn i verden som ikke har sakramenter. Den norske kirke og andre lutherske kirker har to: dåp og nattverd. Frelsesarmeen er ikke mot sakramenter, men mener at en personlig tro er det eneste nødvendige for å bli frelst.” “Vi tror at dåp ikke er avgjørende for frelse og at Gud ikke har gjort seg avhengig symboler for å handle med mennesket.”

[2] I den latinske teksten til CA står det congregatio sanctorum. Hovudmeininga bak er ‘forsamlinga av dei heilage’ (jf. communio sanctorum, ‘samfunnet av dei heilage,’ i Apostolicum). Men det kan også bety ‘forsamlinga rundt det heilage/dei heilage tinga’ (dvs. nådemidla).

4 comments on “Litt om luthersk nådemiddelforståing

  1. Hei og takk for denne gjennomgangen. Tandbergs kobling mellom Frelsesarmeen og det lutherske er i hvert fall spesielt. Frelsesarmeen har sine røtter i metodismen og forstår seg selv som et Wesleyansk samfunn, selv om vi (som du påpeker) ikke bruker sakramentale seremonier. Det betyr ikke at vi ikke har en sakramental teologi – vi betrakter hele den troendes liv som et sakrament, et ‘synlig tegn på en usynlig nåde’.

  2. Eg er samd i at det kristne livet er sakramentalt – eller eventuelt ‘nådemiddelsentrert’ eller ‘nådemiddelprega’ – men dette heng saman med at det kristne livet er så tett knytt til nådemidla, til ordet, til dåpen, til nattverden. Det kristne livet, som inneber at vi lever som kristne, i eit heilagt liv, er Heilagandens verk i oss (jf. Rom 8), og Heilaganden vert primært gjeve oss i og med nådemidla (jf. Confessio Augustana (CA) V).

    Det sakramentale livet, det ‘nådemiddelsentrerte’ eller ‘nådemiddelprega’ livet, er knytt til bruken av nådemidla. Det er knytt til at vi forkynner/får forkynt ordet – av ein som er sendt og kalla til dette (CA V, XIV, jf. Rom 10:14-17) – at vi døyper, og at vi feirer nattverden. Utan dette har vi inga kyrkje. Eg veit at frelsesarmeen ikkje brukar sakramenta, og eg meiner dette er knytt til ein feilaktig vestleg-moderne tanke omkring trua og det åndelege. Som menneske av kjøt og blod møter vi Gud på kroppslege måtar og med materielle middel. Gud steig ned for å lyfte oss opp, med både kropp og sjel. Sakramenta sine symbol er ikkje berre teikn på ein djupare røyndom. Dei ber denne røyndomen i seg.

  3. Hei igjen! Beklager at jeg ikke har svart deg tidligere. For oss i Frelsesarmeen har det aldri vært viktig å si at noen andre “tar feil” – vi er ydmyke inn for tradisjoner som er mye eldre enn vår. Men samtidig mener vi bestemt at vår forståelse er legitim – ikke bare “ein feilaktig vestleg-moderne tanke”, men en viktig tråd i den bibelske teksten. Det nye testamentet, slik vi forstår det, binder ikke Guds nåde tett sammen med noen få utvalgte nådemidler – derimot presenteres Jesus selv som nådemiddelet over alle, han som ofret seg en gang for alle. Jeg er helt enig i at vi er “hele mennesker”, og at vi møter Gud som både kropp og sjel. Det er for meg det som gjør livet sakramentalt – og når du sier at sakramentenes symboler bærer en guddommelig hemmelighet i seg, så vil jeg ikke på noen måte nekte for det! Men hver kjærlig handling, hver bønn, hver lovsang, hver bibellesing kan også formidle denne hemmeligheten til oss, for Ånden virker som han vil. Må han velsigne deg i din gjerning for ham!

  4. Ja, eg er samd i at Kristus er ‘ursakramentet.’ Men han stifta i alle fall to av sakramenta heilt eksplisitt – nemleg nattverden og dåpen. Og til desse knytte han, i fylgje evangelia og brevlitteraturen, høve til liv, sæle og forlating for syndene. Denne forståinga finn vi også konsekvent oppetter historia. Viss eg skal bli ‘konvetert’ til di forståing, og forkaste den kontinuerlege forståinga vi ser oppetter historia, og eg reknar med at det er det du vil,* treng eg sterkare argument enn at ‘Kristus er ursakramentet.’

    Kvifor er ein, i nokre samenhengar, så oppteken av å fjerne alt som luktar av ‘religion’? Kristendommen er ein religion med ein spesifikk kult, med nedslag i nådemidla – i ordet, i sakramenta – og i bøna.

    * Eg reknar med at du, som eit menneske generelt, og eit kristent menneske spesielt, er oppteken av å søkje sanninga, og at du har oppnådd dette (ikkje i tydinga at du veit alt). Eit kvart menneske BØR vere oppteken av å ‘konvetere’ andre. Eg reknar ikkje med at Frelsesarmeen er ein postmoderne organisasjon.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s